Hauklandstranda

Haukland på yttersida av Vestvågøy har 12 fastboende. Området er kjent for å ha en av Norges vakreste strender, og lokalbefolkningen på Vestvågøy har i alle år hatt dette som et av sine favoritt utfartssteder på solrike dager. Turistene har fått opp øynene for stranda, og parkeringsplassen benyttes flittig som utgangspunkt for turer rundt Veggen, på Mannen eller Himmeltinden.

Eierskap og forvaltning

Hauklandstranda er ett av tre statlig sikrede friluftsområder på Vestvågøy og er eid av Miljødirektoratet og forvaltet av Vestvågøy kommune. Målet er å sikre at attraktiv natur forblir tilgjengelige friluftslivsområder for befolkningen.

Hauklandstranda statlig sikrede friluftsområde

Friluftsloven ligger til grunn for forvaltningen av området og det er Miljødirektoratet har en veileder for forvaltning av statlig sikrede friluftsområder.

Det er ikke tillatt med Camping. Camping defineres som oppsetting av større telt, eller plassering av campingvogn/bobil. Det er mulighet for telting i området. Telting defineres som uorganisert oppsetting av vandretelt o.l. for kortere periode, hvis det ikke fortrenger allmennhetens bruk av området.

Egen friluftsforskrift

20. oktober 2020 ble friluftsforskrift for Hauklandstranda behandlet og vedtatt i kommunestyret (sak 094/20). Forskriften regulerer hvor det er lov å plassere telt i området, nettopp for å ikke fortrenge allmennhetens bruk av området.

Servicetilbud for besøkende

  • Toaletter i sommersesong (4 toaletter inkl. handicap)
  • Vask m/kaldt vann i sommersesong
  • Parkeringsplasser øvre og nedre plan (høydebegrensning)
  • Avfallsstasjoner for glass/metall og restavfall ved parkeringsplassene på øvre plan
  • Servicepunkt med café og utleie av utstyr for vannaktiviteter

Kulturlandskapet

Gresslettene rundt stranda slites av været og bruken av området. Norsk Landbruksrådgivning har i flere år fulgt opp området for å sikre best mulig tilvekst. Leitebakken beitelag har satt opp gjerder i området som hindrer sau å komme ned på strandområdet, med de konflikten dette kan skape. Samtidig er det viktig for kulturlandskapet at sauene slipper til området både før og etter sommersesongen.

Området Uttakleiv/Haukland/Vik har den viktige naturtypen naturbeitemark på kalkrik grunn. Denne naturtypen er avhengig av innsatsen fra beitedyrene for å kunne bestå og i fjellsidene gjør beitedyrene en viktig jobb for å hindre gjengroing av de gressdekte fjellsidene som er så karakteristisk for landskapet. 

Haukland, sammen med Vik, Uttakleiv, Unstad og Eggum får fra 2023 status som Utvalgt kulturlandskap i jordbruket (UKL). Med en slik status følger det tilskuddsmidler som skal bidra til arbeid for å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. 

Tilrettelegging turveier

Hauklandstranda er utgangspunkt for de samme turene som fra Uttakleiv. Det er beregnet at omlag 80.000 benytter Haukland som utgangspunkt for turer i området Uttakleiv/Haukland i løpet av året. Den gamle ferdavegen fra Uttakleiv til Haukland står på Nasjonal verneplan for veger og det jobbes for at veien på Hauklandssida skal kunne settes i historisk stand.

Spesielle naturforhold

Gressletta på stranda under fjellet Mannen og deler av nedre parkeringsplass er innenfor fareområde for ras/steinsprang og det skal ikke etableres faste installasjoner innenfor faresonen. Besøkende informere om faren ved skilt i inngangen til området.

Tiltak i området

Etter at Lofoten fikk turistboomen i 2017 har Vestvågøy kommune jobbet aktivt i samarbeid med lokale initiativtakere til å bedre sanitærtilbudet og kvaliteten på tilbudet på Hauklandstranda. Det er etablert nye søppelkonteinere og gjort noen utbedringer av parkeringsarealet, hvor det blant annet ble laget høydebegrensning til nedre plan for å unngå at plassen fylles av bobiler. 

Hovedutfordringen har vært toalettanlegget fra slutten av 70-tallet som ikke holder standard og hvor driftskostnadene er svært høye. Sommer 2021 åpnet kommunen et nytt, midlertidig, toalettbygg i påvente av permanent servicebygg.

Det har siden 2012 vært jobbet for å få etablert et servicebygg i samarbeid med Nasjonal Turistveg. Prosjektet har gått gjennom mange faser opp gjennom årene, og våren 2020 forelå det et skisseprosjekt (PDF, 4 MB) fra arkitekt Arne Henriksen. Nasjonal Turistveg har jobbet videre med detaljprosjektering og målet er at det skal utlyses anbudskonkurranse i 2022 og at bygget er ferdigstilt våren 2024.


Se flere bilder i bildegalleri nedenfor.

Priser

Det er ikke påkrevd å betale for parkering, men fra sommeren 2020 er det etablert en frivillig betalingsordning. Det er informasjon på tavler i området om at betalingen går til å bevare og vedlikeholde området til glede for alle.

Det er betaling for bruk av kommunale toaletter, kr. 20,- 

Ordningen er innført i samråd med Miljødirektoratet og i samarbeid med Vestvågøy kommune.

Kontaktinformasjon

Utviklingstiltak: Vestvågøy kommune, næringssjef Sigve Olsen, 481 55 003
Drift og vedlikehold: Vestvågøy kommune, Eiendomsdrift v/Arild Jakobsen, 478 45 588
Lokal kontakt servicepunkt: Ole Kristian Fjelltun-Larsen, 415 10 255

Referanser og dokumentasjon

Bilder

Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde
Klikk for stort bilde

Navnet Haukland og litt historie

Gårdens navn har vært skrevet meget forskjellig frem gjennom tiden. Aslak Bolts jordebok nevner den som Hawkland, senere Haukeland, Huckland, Huchland (1614), Hochland (1667), Nedrehougland, Øwerhougland (1723). Navnet må, sier Rygh, avledes dels direkte av fuglenavnet Haukr, i så fall opprinnelig Haukuland, dels av det hyppige elvenavn Hauka. Her tillater stedsforholdene å avlede det av et elvenavn.

Gården Haukland har en meget lun beliggenhet; til de tre sidene står fjellene vern mot vind og vær, og jordsmonet er for den øvre del av gården godt og gir ganske årviss bra grøde. Den øverste gård under fjellet, som kalles Orgotta, har vel sitt navn av godt år, Årgåtta. For den nedre del er flyvesanden tildels nokså sjenerende, og til langt opp i fjellet «Mannen» legger den sitt hvite slør.

Heller ikke Haukland har noen brukbar havn, og under uvær nekter sjøen ofte landing ved stranden. Landingsplassen, støene, ligger under fjellet mot nord, og her var også naustene. - Det meste av gårdens innmark, formentlig alt, var i perioden etter den store istid, da landet var trykket meget ned av ismassene, oversvømmet av havet, og som tilfellet var med Vik og Uttakleiv, dannet også Haukland dengang en havbukt. - Sitt brensel må gården hente annetsteds fra. Fjellene omkring er helt skogbare, og har vært det, i mer eller mindre grad, i flere hundre år. (Kilde: Eldar S. Andersen, Uttakleiv)
 

Kontakt

Sigve Olsen
Næringssjef
E-post
Mobil 481 55 003
Ole Kristian Fjelltun-Larsen
Haukland grendelag/besøkspunkt Hauklandstranda
Mobil 415 10 255

Besøkssteder

Steder som har særskilt oppfølging fra Vestvågøy kommune i besøksforvaltningssammenheng:

Uttakleiv
Hauklandstranda
Eggum
- Unstad