Eierskap og forvaltning
Hauklandstranda er ett av tre statlig sikrede friluftsområder på Vestvågøy og er eid av Miljødirektoratet og forvaltet av Vestvågøy kommune. Målet er å sikre at attraktiv natur forblir tilgjengelige friluftslivsområder for befolkningen.
Friluftsloven ligger til grunn for forvaltningen av området og Miljødirektoratet har en veileder for forvaltning av statlig sikrede friluftsområder.
Telting
Det er mulighet for telting i området. Telting defineres som uorganisert oppsetting av vandretelt o.l. for kortere periode, hvis det ikke fortrenger allmennhetens bruk av området. Friluftsforskriften regulerer plassering av telt.
Friluftsforskrift
20. oktober 2020 ble friluftsforskrift for Hauklandstranda behandlet og vedtatt i kommunestyret (sak 094/20). Forskriften regulerer hvor det er lov å plassere telt i området, nettopp for å ikke fortrenge allmennhetens bruk av området.
Kulturlandskapet
Området Uttakleiv/Haukland/Vik har den viktige naturtypen naturbeitemark på kalkrik grunn. Denne naturtypen er avhengig av innsatsen fra beitedyrene for å kunne bestå og i fjellsidene gjør beitedyrene en viktig jobb for å hindre gjengroing av de gressdekte fjellsidene som er så karakteristisk for landskapet.
Det er satt opp gjerder i området som hindrer sau å komme ned på strandområdet, med de konflikten dette kan skape. Gresslettene rundt stranda slites av været og bruken av området. Dette blir fulgt opp for å sikre best mulig tilvekst.
Haukland, sammen med Vik, Uttakleiv, Unstad og Eggum fikk i 2023 status som Utvalgt kulturlandskap i jordbruket (UKL). Med en slik status følger det tilskuddsmidler som skal bidra til arbeid for å sikre verdier knyttet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift.
Spesielle naturforhold
Gressletta på stranda under fjellet Mannen er innenfor fareområde for ras/steinsprang og det skal ikke etableres faste installasjoner innenfor faresonen. Besøkende informere om faren ved skilt i inngangen til området.
Tilrettelegging turveier
Hauklandstranda er utgangspunkt for de samme turene som fra Uttakleiv. Det er beregnet at om lag 80.000 benytter Haukland som utgangspunkt for turer i området Uttakleiv/Haukland i løpet av året. Den gamle ferdavegen fra Uttakleiv til Haukland står på Statens vegvesens nasjonale verneplan og har vært under restaurering siden 2023. Mai 2025 startet restaureringen på Haukland-sida.
Besøkssenter
Etter at Lofoten fikk turistboomen i 2017 har Vestvågøy kommune jobbet aktivt i samarbeid med lokale initiativtakere til å bedre sanitærtilbudet og kvaliteten på tilbudet på Hauklandstranda. Det ble etablert nye søppelkonteinere og gjort noen utbedringer av parkeringsarealet Hovedutfordringen har vært toalettanlegget fra 1978 som ikke holdt dagens standard og hvor driftskostnadene ble svært høye. Sommer 2021 åpnet kommunen et midlertidig toalettbygg i påvente av bygging av permanent servicebygg.
Det har siden 2012 vært jobbet for å få etablert et servicebygg i samarbeid med Nasjonal Turistveg. Prosjektet har gått gjennom mange faser opp gjennom årene, og våren 2020 forelå det et skisseprosjekt (PDF, 4 MB) fra arkitekt Arne Henriksen. Nasjonal Turistveg har hatt ansvar for detaljprosjektering og Thore Magnussen AS vant anbudskonkurranse som ble utlyst august 2022. Vestvågøy kommune har vært byggherre og er eier av besøkssenteret som kom i drift påsken 2025. Hauklandstranda AS er ansvarlig driver og har oppfølgingen av området på vegne av Vestvågøy kommune.
Oversiktsbilde 3. juni 2025
Lofoten Film/Vestvågøy kommune
Besøkssenteret er åpent helårlig og har sanitærfasiliteter, kafé og tilhørende servicetilbud for besøkende.
Parkering
Parkeringsplassen er tilpasset kortere stopp/dagsbesøk med personbiler og har begrenset antall plasser for større kjøretøy. Det er satt av to plasser til turistbusser og de som har forhåndsbooket blir prioritert.
Betaling for parkering kan gjøre på billettautomat, app (EasyPark 49710) eller i kassen i kafeen. Det koster i 2025 kr. 20/time, med 20 minutter friperiode. Parkering skal registreres også ved korte stopp. Inntektene går tilbake til vedlikehold og drift av parkeringsområdet i henhold til gitte tillatelse etter friluftslovens §14.
Oversikt over parkeringsplass
Plantegning SVV
Hauklandstranda AS
Hauklandstranda AS ble formelt registrert i Brønnøysundregistrene 30.08.2022 og skal være driftsselskap for den kommunale aktiviteten på Hauklandstranda statlig sikrede friluftsområde, med følgende formål i henhold til stiftelsesdokumentet:
Å ivareta Vestvågøy Kommune sine besøksforvaltingsoppgaver på og ved Hauklandstaranda statlig sikra friluftsområdet. Selskapet skal forestå drift av kommunens servicebygg på Hauklandsstranda statlig sikra friluftsområde, i trådt med formålet med området. Selskapet skal være en bidragsyter til videreutvikling av helhetlig besøksforvaltning i Vestvågøy kommune, samt annen virksomhet som naturlig henger sammen med ovenfor nevnte formål.
Vedtak om etablering og fastsettelse av vedtekter og aksjekapital for det 100% kommunalt eide selskapet ble behandlet i formannskapet 4. mai 2022 sak 018/22.
Styret leder er Anne Sand.
Kontaktinformasjon
Lokal oppfølging: Hauklandstranda AS, daglig leder Ole Kristian Fjelltun-Larsen, 415 10 255
Utviklingstiltak: Vestvågøy kommune, næringssjef Sigve Olsen, 481 55 003
Referanser og dokumentasjon
Bilder
Navnet Haukland og litt historie
Gårdens navn har vært skrevet meget forskjellig frem gjennom tiden. Aslak Bolts jordebok nevner den som Hawkland, senere Haukeland, Huckland, Huchland (1614), Hochland (1667), Nedrehougland, Øwerhougland (1723). Navnet må, sier Rygh, avledes dels direkte av fuglenavnet Haukr, i så fall opprinnelig Haukuland, dels av det hyppige elvenavn Hauka. Her tillater stedsforholdene å avlede det av et elvenavn.
Gården Haukland har en meget lun beliggenhet; til de tre sidene står fjellene vern mot vind og vær, og jordsmonet er for den øvre del av gården godt og gir ganske årviss bra grøde. Den øverste gård under fjellet, som kalles Orgotta, har vel sitt navn av godt år, Årgåtta. For den nedre del er flyvesanden tildels nokså sjenerende, og til langt opp i fjellet «Mannen» legger den sitt hvite slør.
Heller ikke Haukland har noen brukbar havn, og under uvær nekter sjøen ofte landing ved stranden. Landingsplassen, støene, ligger under fjellet mot nord, og her var også naustene. - Det meste av gårdens innmark, formentlig alt, var i perioden etter den store istid, da landet var trykket meget ned av ismassene, oversvømmet av havet, og som tilfellet var med Vik og Uttakleiv, dannet også Haukland dengang en havbukt. - Sitt brensel må gården hente annetsteds fra. Fjellene omkring er helt skogbare, og har vært det, i mer eller mindre grad, i flere hundre år. (Kilde: Eldar S. Andersen, Uttakleiv)