Det viktigste er at du kan dekke dine grunnleggende behov; som varme, vann, mat, medisiner og informasjon. Foto: Gaute Gjøl Dahle/DSB

Sjekkliste for å dekke grunnleggende behov:

Flere råd om en sikker hverdag fra «Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap» (DSB).

«Egenberedskapsuka» er et initiativ igangsatt av «Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap» (DSB) i 2019. Alle innbyggere oppfordres til å øve og ta grep for å styrke sin egenberedskap. 

Test din kunnskap ved ulike scenarier her:
DSB: Egenberedskap test

Øvelse gjør mester. Det gjelder også for krisehåndtering.

Mange tar for gitt at vi har tilgang til rent vann fra springen, mat i butikken og at strømforsyningen er stabil slik at vi har lys og varme. Og det kan være vanskelig å se for seg et hverdagsliv uten mobil og internett. 

Men hva hvis? Om det skulle skje hendelser og kriser som rammer mange på en gang, kan ikke alle få hjelp samtidig. Da må myndighetene prioritere hjelp til de som trenger det aller mest først. 

I slike scenarier bør vi som innbyggere være forberedt på å klare deg selv i noen dager. Derfor er det lurt at vi tar oss tid til å tenke igjennom og øve på nettopp slike scenarier. 

Vann i beredskap

Det anbefales å lagre rundt 20 liter drikkevann per person. Da dekker du minimumsbehovet for en uke, hvis noe skulle skje med vannet i springen. Du kan fylle vann fra springen på kanner eller flasker. Du kan også kjøpe kanner eller flasker med vann fra butikken. Rent vann på rene beholdere kan lagres i årevis uten at det blir farlig å drikke. 

Strømforsyning

Bortfall av strømforsyning over tid er selvsagt besværlig for innbyggere, kommuner, næringsliv, mm.  I tilfeller hvor boligen ikke har annen varmekilde enn elektrisk, så bør man vurdere alternativer, da det kan bli uutholdelig uten varme ved kuldeperioder. 

Tradisjonelt er vedfyring det mest utbredte, og man går nærmest aldri fri for brensel. Vedfyring er en anbefalt alternativ oppvarmingskilde. Sekundært er det mulig å skaffe seg gassovner, og samtidig ordne seg noen ekstra gassflasker. Vi utelukker selvsagt ikke andre løsninger for oppvarming og strømforsyning.

Varslingsanlegg

Sivilforsvaret har en rekke varslingsanlegg, også kalt tyfoner, på sentrale plasser rundt i landet. Normalt er det to varslingstester i løpet av året og disse informeres det om i forkant. Utenom dette er den generelle regelen at man skal søke informasjon. Sjekk ulike medier på nett, lytt til radio, sjekk TV, osv. Nærmere informasjon vil bli gitt gjennom slike kanaler. Kommunen vil ved alvorlige uønskede hendelser også besørge egen varsling gjennom hjemmeside, sosiale medier, ved felles SMS varsling, osv.

Atomberedskap

En hendelse i for eksempel Ukraina vil ikke få følger for liv og helse i Lofoten. Noe slikt, ved en ugunstig vindretning, kan dog føre til tiltak for jordbruk m.m. Det er svært lite sannsynlig at vi blir gitt en «innemelding» fra sentrale myndigheter ved et slikt tilfelle, og likeledes svært lite sannsynlig at det vil bli behov for å innta jod. 

Tilfluktsrom

Det finnes to offentlige tilfluktsrom i Vestvågøy kommune. Dette er i Rådhuset på Leknes og ved Bøstad skole. 

Det finnes langt flere tilfluktsrom enn disse i kommunen. Ved nær alle skoler finnes det tilfluktsrom. Det er også tilfluktsrom ved noen offentlige institusjoner og ved noen private. I hovedsak er disse tiltenkt brukerne av byggene. Tilfluktsrommene gir beskyttelse mot konvensjonelle våpen. 

Kommunedirektør Morten Dyrstad og beredskapsansvarlig Thomas Thomassen i Vestvågøy kommune gir råd om egenberedskap til innbyggerne. Vestvågøy kommune

​​

​