Egenberedskap illustrasjonsbilde Foto: Gaute Gjøl Dahle/DSB

Øvelse gjør mester. Det gjelder også for krisehåndtering.

Det har blitt vanlig å ta for gitt at vi har tilgang til rent vann fra springen, mat i butikken og at strømforsyningen er stabil slik at vi har lys og varme. Og det kan være vanskelig å se for seg et hverdagsliv uten mobil og internett. Men hva hvis? Om det skulle skje hendelser og kriser som rammer mange på en gang, kan ikke alle få hjelp samtidig. Da må myndighetene prioritere hjelp til de som trenger det aller mest først. I slike scenarier bør vi som innbyggere være forberedt på å klare deg selv i noen dager. I anledning Egenberedskapsuka 2023 ønsker vi derfor at vi tar oss tid til å tenke igjennom og øve på nettopp slike scenarier. 

Ta utgangspunkt i å dekke grunnleggende behov i tre døgn

De grunnleggende behovene som må dekkes de første døgnene er: varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon. Mange av oss har allerede en god del av det vi trenger for å klare oss selv i noen dager, så det er ofte ikke så mye som skal til for å komme helt i mål.

Om innbyggerne har en egenberedskap slik at de kan klare seg mest mulig selv i tre døgn (72 timer), så vil tilgjengelige ressurser kunne konsentrere seg om å løse de de store og grunnleggende utfordringene. Det vil også kunne være utfordringer knyttet til å bistå mange innbyggere som trenger hjelp på samme tid. Dette er noen grunnene til anbefalingen om å ha egenberedskap i husstandene. I siste nasjonale undersøkelse viste det seg at 41 prosent av husstandene har lagret beredskapsvann i boligene. Dette er opp fra 20 prosent i 2019. Det antas at resultatet er påvirket av krigen i Ukraina. 

Når kriser inntreffer vil alltid hjelpeapparatet trå til og samarbeide for å bringe krisen til opphør. Statlige aktører som eksempelvis Heimevernet og Sivilforsvaret er raskt klare til å bistå med lokalt personell, de har lokalt lagret utstyr og kjenner til de lokale forholdene og geografi. I tillegg vil nødetater, andre beredskapsorganisasjoner, næringsliv og frivillige bistå i krisehåndtering. Alle er viktige deler i det vi kaller totalberedskapen. Kommunene har som kjent ansvar for den befolkningen som er innenfor kommunens grenser når en krise oppstår. 

Fv. Kjetil Jørgensen, kaptein og nestkommanderende i Heimevernsdistrikt 16201, Fig - leder Stian Sakariassen i Sivilforsvaret og beredskapsleder Thomas Thomassen i Vestvågøy kommune diskuterer viktige elementer i beredskapen for innbyggerne i kommunen. Vestvågøy kommune

 Mer om beredskap og sikkerhet på kommunens hjemmeside her