Vestvågøy kommune har ansvar for ivaretakelse sikkerhet og trygghet innenfor sitt geografiske område. Dette har vi systemer for og er en del av den formelle beredskapen i Norge. Den totale beredskapen er likevel avhengig av at også den enkelte husholdning har en uformell egenberedskap, definert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til å kunne vare i minst 3 døgn.

Ute i distriktene er mange vant til å klare seg selv "en vinterdag" og har både fyringsved, mat og gassbluss for å stå han av i en perioden. Med økt urbanisering forsvinner noe av denne innebyggede kunnskapen, muligheten og evnen til å klare seg uten daglig etterforsyning.

Vi har alle opplevd strømbrudd og vi får da en påminning om at ting kan skje. Koronapandemien har også lært oss at vi må være litt mer selvhjulpne i heimen over noen dager. De som forsker på dette har et utvidet syn på egenberedskap og deler det inn i fire områder:

Geografiske kunnskaper
Dette er kunnskap infrastruktur, om vær, vind og utsatte områder. Man vet hvor man kan gå for å få dekning på mobilen og kjenner veier og muligheter for å komme seg i mellom.

Materielle ressurser
Dette er det du har å hjelpe deg med  som vann, mat og det som ellers defineres som viktig for et beredskapslager i hjemmet.

Kroppslig kompetanse
Det å kunne bruke de materielle ressursene som finnes tilgjengelig. Det omfatter også automatisk adferd som kanskje må avlæres, slik som for eksempel det å håndhilse under pandemien.

Sosiale nettverk
Det å ha noen man kjenner rundt seg oppfattes som spesielt viktig i beredskapssammenheng. Å få eller gi hjelp og dele på ressurser vil ofte være avgjørende i krisesituasjoner.

Forsker ved OSLO MET Nina Heidenstrøm oppsummerer kommunenes rolle i arbeidet med egenberedskap slik:

 
Nettsida Sikker hverdag er DSB sin informasjonsside om egenberedskap i hjemmet. Her finner du i tillegg til sjekklista for beredskapslager også informasjon om en en rekke andre ting du kan kontrollere i hjemmet.