På denne siden finner du:
Hvor kan du få hjelp?
- Fastlegen: Fastlegen er som regel første kontaktpunkt for tjenester knyttet til helsen din. Fastlegen kan gi deg oppfølging og eventuelt henvisning til videre behandling ved behov.
- Kommunens avdeling for psyksisk helse: Gratis helsetilbud for alle i kommunen. Du trenger ikke henvisning for å ta kontakt med oss. Se vår kontaktinfo
- Nærmiljøet: Det kan være fint å ta i mot hjelp og støtte fra familie og venner. Noen ganger kan man oppleve at venner trekker seg unna etter alvorlige hendelser, men dette skyldes oftest deres egen usikkerhet. Ta derfor likevel sjansen på å være åpen om hvordan du har det.
Pårørende
Barn, ungdom og voksne kan være pårørende – for en venn, et familiemedlem eller en annen som står dem nær. Det finnes mange situasjoner hvor man kan ha en pårørenderolle, for eksempel når noen nær deg:
- Har psykisk sykdom.
- Har rusmiddelavhengighet.
- Har demens eller annen kognitiv svikt.
- Har alvorlig fysisk sykdom eller skade.
- Lever med langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse.
- Trenger mye hjelp eller omsorg i hverdagen.
- Opplever en alvorlig krise eller livshendelse.
- Dør eller etterlater seg familie i sorg.
Det er vanlig å oppleve bekymring, stress, skyldfølelse eller usikkerhet i en slik situasjon. Mange pårørende opplever også at rollen påvirker arbeid, fritid og relasjoner.
Derfor er det viktig at du også tar vare på deg selv og søker støtte eller hjelp når du trenger det.
Voksne pårørende
Det å være pårørende kan innebære mye ansvar, vanskelige følelser og krevende valg. Mange pårørende bidrar med både praktisk hjelp, omsorg og støtte til personer som står dem nær.
Rollen kan være krevende og påvirke både hverdagen og egen helse. Det er derfor viktig at du også tar vare på deg selv, setter grenser og søker støtte når du trenger det.
Som pårørende er du ofte pasientens eller brukerens viktigste støtte, og kjenner gjerne den syke best. Som pårørende har du rett til generell veiledning og informasjon fra helse- og omsorgstjenesten.
Pårørende er en viktig samarbeidspartner for helse- og omsorgstjenestene, og tjenestene skal tilrettelegge for godt samarbeid med pårørende og tilby nødvendig pårørendestøtte. Pårørendes rettigheter gjelder både i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Pasienten eller brukeren kan selv bestemme hvem som er deres nærmeste pårørende. Nærmeste pårørende har gjerne flere rettigheter enn andre pårørende når det gjelder for eksempel informasjon, samtykke og journalinnsyn.
Les mer:
Du har rettigheter
- Informasjon: Som pårørende skal du gis generell informasjon når du henvender deg til helsetjenesten. Dersom pasienten samtykker, kan helsepersonell også gi deg informasjon om pasientens tilstand og behandling. Samtykket avgjør hva som kan deles, til hvem og på hvilket detaljnivå.
- Planlegging og oppfølging: Du kan involveres i behandlingsplanleggingen og oppfølgingen av den som er syk, når dette anses som nyttig og pasienten gir sitt samtykke. Det kan innebære å diskutere behandlingsalternativer og følge opp hvordan behandlingen fungerer.
- Støtte- og veiledningssamtaler: Du kan få tilbud om samtaler med helsepersonell for å motta støtte, råd og veiledning som kan hjelpe deg i din rolle som pårørende, samt håndtere egne utfordringer knyttet til situasjonen.
- Økonomisk kompensasjon: Har du særlig tyngende omsorgsarbeid og utfører oppgaver som ellers måtte vært utført av kommunen, kan du søke om å få omsorgsstønad.
- Du har rett til å klage: Hvis du mener det har skjedd en svikt, bør du starte med å ta det opp direkte med tjenesten. Ønsker du å gå videre med en klage sendes den skriftlig til tjenestestedet. Hvis klagen ikke løses der, sendes den videre til Statsforvalteren. For mer informasjon, se Statsforvalteren sine sider.
Barn og unge som pårørende
Når familie eller venner er syke, kan det påvirke barn og unge på mange måter. Uansett om sykdommen er kort- eller langvarig er åpenhet og forutsigbarhet viktig for å mestre situasjonen.
Som barn kan du føle deg ukonsentrert, ha vondt i magen eller slite med søvnen. Det er normalt å oppleve forvirrende og uventede følelser som skyld, sinne, tristhet og til og med glede – alle disse følelsene er helt vanlige. Og husk, det er aldri din skyld!
Hvis du er barn eller ungdom og synes situasjonen hjemme er vanskelig, kan du snakke med en voksen du stoler på. Det kan være en lærer, helsesykepleier, fastlegen din eller en annen trygg voksen.
Barns rettigheter
Kommunen skal gjennom sine tjenester fange opp og følge opp barn og unge som pårørende. Dette skjer blant annet i møte med kommunens ordinære tjenester, som helsestasjon og skolehelsetjeneste, barnehage, skole, fastlege, psykisk helsetjeneste. barnevern, og ved helsehjelp til foreldre. Utover det finnes også flere lavterskeltilbud man kan kontakte selv.
- Informasjon: Barn har rett til å få tilpasset informasjon om situasjonen de står overfor, slik at de kan forstå hva som skjer.
- Støtte og samtaler: Tilgang til samtaler med fagpersoner som kan gi emosjonell støtte og hjelp til å bearbeide følelser.
- Involvering: Barn skal inkluderes i beslutninger som påvirker dem, i tråd med deres alder og modenhet.
Les mer:
Hjelp barna med å forstå
Det er lettere for barn og unge å mestre sykdom i familien når familien er åpne med hverandre. Åpenhet betyr at dere snakker sammen om det som skjer og ikke holder noen utenfor.
Barna må være trygge på at det er lov å spørre om det de lurer på. De må kunne stole på at de voksne svarer ærlig.
Det er bra for barn å få delta i det som skjer i familien. De fleste barn ønsker å si sin mening, hjelpe til, og å bli regnet med som del av fellesskapet. Det gir trygghet.
Trenger du noen å snakke med?
Se ulike lavterskel hjelpetilbud du kan kontakte. Tips gjerne barn og unge om disse, så de vet hvor de kan henvende seg om de trenger hjelp.
Lavterskel hjelpetilbud
Illustrasjonsbilde
Unsplash
Pårørende ved selvmord eller selvmordstanker
Å miste noen i selvmord, kan gi sterke og voldsomme reaksjoner. Det er helt naturlig. Å ha noen å snakke med, kan for mange være godt. Ved selvmord står familie og venner igjen med sorg, fortvilelse og ubesvarte spørsmål.
Er du bekymret for at en du kjenner har tanker om å ta sitt eget liv? (helsenorge.no) Det kan være vanskelig og ubehagelig å snakke om selvmordstanker, men det er ikke farlig. Det å snakke om selvmordstanker kan redde liv.
Personer som har opplevd lignende tap: Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) tilbyr støtte fra likepersoner som selv har opplevd lignende tap. LEVE Nordland har flere lokallag, og arrangerer treff og samtaler.
Ved akutt selvmordsfare: Ring 113
Hva gjør du hvis du tror noen har selvmordstanker?
- Våg å bry deg! Personer med selvmordstanker kan oppleve at alt virker fastlåst, og at det ikke finnes noen løsninger for å endre det. Når noen har det så vanskelig, kan de bekymre seg for at de er en belastning for andre. Mange deler derfor ikke tankene sine med noen. Hvis du kjenner noen som du tror kan ha det sånn, er det viktig at du våger å bry deg og tar initiativ til å snakke om det.
- Spør direkte. Prøv å være direkte og tydelig uten å klandre eller dømme. Vis at du bryr deg og er bekymret, ikke vær redd for å si noe feil, og prøv å lytte mer enn du snakker.
- Lytt og vær åpen. Å lytte, tørre å snakke og vise støtte kan virke beskyttende. At andre hører og ser kan redde liv.
- Søk hjelp ved behov. Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er.