Barn og unge som pårørende

Illustrasjonsbilde pexels.com / Cottonbro studio

Er du barn eller ung selv?

Hvis du er barn eller ungdom og synes situasjonen hjemme er vanskelig, kan det hjelpe å snakke med en trygg voksen. Det kan være foresatte, en lærer, helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller andre du stoler på. Du kan også få råd anonymt på nett.

Gode råd når noen hjemme er syke eller strever:

• Si ifra om hva du trenger for å ha det bra. Du er like viktig som de andre i familien. 
• Det er bra å be om hjelp. Ingen kan klare alt alene hele tiden. 
• Gjør noe du liker og som får deg til å tenke på noe annet, for eksempel være med venner, gå tur, trene, spille eller holde på med en hobby. Det er helt ok å kjenne glede selv om dere har det vanskelig. 
• Vær ærlig med deg selv om hva du tenker og føler. 
• Snakk med familie, venner, kjæreste, trener eller en voksen du stoler på om hva som skjer og hvordan du har det. 
• Søk råd på nett. Det finnes anonyme chattetjenester og telefonlinjer du kan ta kontakt med. 

Hvor kan du få hjelp?

• Helsesykepleier (hos skolehelsetjenesten eller helsestasjon for ungdom).
• Fastlegen din
• Lofothjelpa Ung – psykisk helsetjeneste for barn, unge og familier.
• Psykisk helse- og rustjeneste for deg over 18 år.

Nettressurser (anonymt og gratis)

• Unge pårørende: Mange gode råd som kan hjelpe deg.
• Aldring og helse: Tilbud til barn og unge pårørende til demens.
• Kreftforeningens rådgivningstjeneste: For deg som er berørt av kreft.
• Ly for deg: For deg med en oppvekst preget av rus.
• Diverse andre lavterskel tilbud

Trenger du akutt hjelp?

Hvis du trenger hjelp med en gang:

• Ring 113 ved akutt fare for liv og helse. 
• Kontakt Legevakt 116 117 hvis du trenger rask helsehjelp, men det ikke er akutt. 
• Kontakt Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 hvis du er utrygg hjemme eller trenger hjelp utenom vanlig åpningstid. 

Hvis det er vanskelig å ta kontakt selv, kan du be en venn, en lærer eller en annen voksen du stoler på om å ringe sammen med deg. 

Illustrasjonsbilde pexels.com / Liza Summer

Har du barn eller søsken som er pårørende? 

Når foreldre, søsken eller andre nære omsorgspersoner har fysisk eller psykisk sykdom, skade eller rusutfordringer, påvirker det ofte hele familien – også barna. Hverdagsrutiner kan endre seg, og barn kan bli mer urolige, stille, pliktoppfyllende eller bekymret.

Barn får ofte med seg mer enn vi voksne tror, også når vi prøver å skjerme dem. Mange barn lager egne forklaringer som kan bli mer skremmende enn virkeligheten.

Hvem regnes som «barn som pårørende»? 

Barn som pårørende er mindreårige (under 18 år) som har forelder, søsken eller annen nær omsorgsperson som er pasient med psykisk lidelse, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det kan også gjelde ved utviklingshemming eller varig funksjonsnedsettelse. 

Snakk med barna om det som skjer 

Barn tåler å snakke om vanskelige ting når de får trygge rammer og alderstilpasset informasjon. Åpenhet og ærlighet gjør det lettere for barn å forstå, stille spørsmål og mestre situasjonen.

Helsenorge har tips til hvordan du kan snakke med barn i ulike aldre om sykdom i familien, og mer informasjon om barn som pårørende.

Dette kan du be kommunen eller fastlegen om:

• Råd og veiledning om hvordan du kan snakke med barna om situasjonen. 
• Samtaler for barn og unge eller foreldre (etter behov). 
• Hjelp til å involvere helsesykepleier, skole eller barnehage når det er nyttig (med samtykke). 
• Hjelp til å finne riktig tjeneste og lage en plan for videre oppfølging. 

Demens og pårørendeskole 

Når en forelder eller annen nær omsorgsperson har demens eller kognitiv svikt, kan barn og unge trenge ekstra informasjon og støtte. Vestvågøy kommune kan tilby støtte og veiledning til pårørende, og kan også arrangere pårørendeskole ved behov. Spør fastlegen eller kommunale tjenester om aktuelle tilbud. 

Hjelp og oppfølging i kommunen

Når en forelder eller annen nær omsorgsperson mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, skal kommunen bidra til at mindreårige barn som pårørende blir oppdaget, får informasjon og får nødvendig oppfølging etter behov. 

Du kan ta kontakt med tjenesten dere er i kontakt med, og be om å snakke med en som kan hjelpe dere å ivareta barna.

Familiens hus som holder til i Origo-bygget er en del av kommunens samlede tilbud til barn, unge og familier. Ta kontakt dersom du ønsker veiledning eller hjelp til å finne riktig tjeneste.

Familieråd: Vestvågøy kommune kan ved behov tilby å arrangere familieråd. Familieråd er en metode der familie og nettverk samles for å finne gode løsninger sammen, med støtte fra en nøytral koordinator. Kommunen har ansatte med opplæring i metoden. Ta kontakt med tjenesten dere allerede er i kontakt med, eller spør helsesykepleier eller fastlege om hjelp til å komme i gang.

Kreftsykepleier: Dersom sykdom i familien handler om kreft, kan du ha rett på ekstra oppfølging og koordinering. Kreftsykepleier kan gi råd, veiledning og bidra til å samordne kontakt med kommunale tjenester og andre samarbeidspartnere. Spør fastlegen eller kommunen om hvordan du kan komme i kontakt med kreftsykepleier. 

Illustrasjonsbilde pexels.com / Shvets production

Er du helsepersonell? 

Helsepersonell i kommunen har plikt til å bidra til at mindreårige barn som pårørende blir oppdaget og får informasjon og nødvendig oppfølging. Dette gjelder når forelder eller søsken har psykisk lidelse, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller ved dødsfall.

1. Spør systematisk: Har pasienten barn eller søsken under 18 år? Hvordan har barna det nå? 
2. Gi alderstilpasset informasjon: Avklar med foreldre hva barna vet, og hjelp familien med å sette ord på situasjonen. 
3. Vurder behov for tiltak: Kartlegg barnets situasjon og behov for støtte, og vurder aktuelle tiltak i samarbeid med familien. Dette kan være støttesamtaler og veiledning, oppfølging via helsestasjon/skolehelsetjeneste, og ved behov kontakt med kommunens psykisk helse- og rustjenester eller andre relevante instanser. 
4. Samarbeid og samtykke: Involver relevante tjenester i kommunen i tråd med taushetsplikt og samtykke. 
5. Dokumenter: Noter vurderinger og tiltak knyttet til barnas behov. 
6. Samtykke, taushetsplikt og opplysningsplikt: Samarbeid med skole, barnehage og andre tjenester krever som hovedregel samtykke. Vurder alltid opplysningsplikt til barnevern når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for omsorgssvikt eller andre alvorlige forhold.
7. Ressurser: Pårørendeveilederen (se særlig kapitlene om barn som pårørende) og e-læringskurs om barn som pårørende. 

Kommunens ansvar og samarbeid 

Kommunen skal bidra til at barn og unge som pårørende blir sett og fulgt opp når foreldre eller søsken har psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, kognitiv svikt, alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller ved dødsfall. Helsepersonell har ansvar for å ivareta barn som pårørende.

Oppfølging kan skje gjennom kommunens tjenester, for eksempel helsestasjon, skolehelsetjeneste, barnehage og skole, fastlege, psykisk helse og rus og barnevern. Målet er at barn får alderstilpasset informasjon, støtte og hjelp ved behov.

For samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten skjer kontakt med kommunen via ordinære samhandlingsveier. Behov for oppfølging av barn som pårørende vurderes i samarbeid med relevante kommunale tjenester. Ved behov ta kontakt med helsestasjon eller skolehelsetjeneste for å avklare videre samarbeid.

Ledende helsesykepleier, er kommunens kontaktperson rundt barn som pårørende opp mot Nordlandssykehuset.