Råd mot svindel og desinformasjon på nett

Digitale tjenester og internett er en viktig del av livet vårt, og gir oss trygghet, kontakt med andre og muligheter for å delta i samfunnet. Likevel opplever mange å bli forsøkt svindlet på nett.

Sist endret 27.01.2026 17.40

På denne siden finner du:

Råd mot svindel

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (nkom) jobber for at digitale tjenester og internett skal være sikre, tilgjengelige og fungere for alle, uansett hvor du bor eller hvem du er.

Nkom har en klar oppfordring til folk flest: Vi må bli flinkere til å stoppe opp.

  • Kommer det en telefon fra et utenlandsk nummer? = Vær skeptisk. 
  • Får du en e-post med en lenke som ser litt mistenkelig ut? = Vær skeptisk.
  • Ofte har svindelforsøkene også et «haste-elementet» i seg, som «[…] betal denne regningen umiddelbart!» = Vær skeptisk.

Nkom kommer med følgende råd

Stopp opp: Ikke la deg stresse av at det haster.

Sjekk avsender: Er det et utenlandsk nummer? Ser e-postadressen rar ut?

Ikke trykk: Gå heller inn på de offisielle nettsidene til banken eller butikken i stedet for å bruke lenken i meldingen.

Ta kontakt: Er du i tvil, ring banken eller selskapet (finn nummeret selv på nett).

Har du blitt lurt? Kontakt banken din, politianmeld forholdet og sjekk tips på Nkoms nettsider.

Råd mot falske nyheter og desinformasjon

Falske nyheter likner ofte på ekte. Det er lett å spre saker på sosiale medier, så det er viktig å stoppe, tenke og sjekke før du deler.

Medietilsynet kommer med følgende råd

Stil deg selv følgende 6 spørsmål når du lurer på om en sak er falsk eller ekte:

STOPP.

1. Vekker saken sterke følelser?
Saker som vekker sterke følelser, deles ofte av mange. En del nettsider publiserer derfor slike saker for å få mange klikk. Du bør være ekstra forsiktig med å dele saker som vekker sterke følelser. 

2. Virker saken for utrolig?
Falske saker har ofte fengende overskrifter, STORE BOKSTAVER og utropstegn! Vær bevisst på at en overskrift og et bilde ikke gir deg hele historien. Sjokkerende overskrifter som virker for utrolige til å være sanne, er ofte det.

TENK.

3. Tror du på bildet?
Et bilde kan også lyve. Falske, nyhetslignende saker bruker ofte bilder som er tatt ut av sin sammenheng. Moderne teknologi gjør det også enkelt å produsere falske video- og lydopptak, såkalte deepfakes. 

4. Prøver saken å påvirke deg?
En sak har som regel flere sider. Du bør derfor være kritisk hvis bare én part slipper til. Sterke politiske budskap eller ekstreme påstander som spres, bør du undersøke nærmere.

SJEKK.

5. Finner du saken andre steder?
Oppsiktsvekkende nyheter sprer seg raskt. Hvis ingen andre medier rapporterer om det samme, kan det bety at saken er falsk.

6. Hvem står bak saken?
Sjekk adresselinjen til nettstedet. Falske nyheter har ofte en nettadresse eller et utseende som ligner på en kjent nyhetskilde. Sjekk avsender og hva andre sier om kilden.