Er du bekymret for noen?Har du lagt merke til at noen rundt deg ikke har det bra? Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre, men det finnes flere som kan hjelpe. Sist endret 03.12.2025 09.26 På denne siden finner du: Du kan være til hjelpDet kan være skummelt å ta steget å si ifra til noen. Mange kan kjenne på egen usikkerhet: Har jeg sett riktig? Kan jeg risikere å lage «en sak» ut av ingenting? Bør jeg dele tankene min med andre? Svaret er: JA! Du kan være det første skrittet på veien til at noen får den hjelpen de trenger.Disse kan hjelpe HelsestasjonenHelsestasjonen kan være en trygg plass å starte hvis du er bekymret for e barns utvikling eller behov for hjelp.Helsestasjonen er en tverrfaglig helsetjeneste, der du kan få hjelp og veiledning fra helsesykepleier, jordmor, familiekoordinator og lege. Disse samarbeider tett med andre tjenester for barn og unge i kommunen, og spesialisthelsetjenesten.Mer om helsestasjonenSkolen eller barnehagenAnsatte i skolen og barnehagen har en viktig rolle i å se og følge opp barn og unge som kan ha det vanskelig. Du kan snakke med en ansatt, lærer, pedagog eller rektor hvis du er bekymret eller har vært vitne til noe som føles ugreit.Kommunens avdeling for psykisk helseDu trenger ingen henvisning for å ta kontakt med oss på avdeling for Psykisk helse. Vår avdeling kan være en trygg plass å starte hvis du opplever psykiske plager eller er bekymret for noen.Psykisk helseBarnevernetHvis du tror et barn ikke har det bra, kan du kontakte barneverntjenesten for råd.Du kan diskutere saken anonymt, og få råd om hvorvidt du bør melde saken til barnevernet. Du kan også sende inn en bekymringsmelding. Når du melder ifra, er det barnevernets jobb å vurdere meldingen, og følge opp hvis nødvendig. Mer om barneverntjenestenKrisesenteretHvis bekymringen din handler om vold eller overgrep, kan du kontakte krisesenteret for råd, støtte og midlertidig beskyttelse.Krisesenteret VesterålenKrisesenteret Vesterålen er et tilbud for voksne og barn i både Lofoten og Vesterålen. Senteret er døgnbemannet hele året, og du kan kontakte dem når som helst. De ansatte har lang erfaring med å hjelpe mennesker i krise. Dersom du ikke kan bo hjemme på grunn av vold eller trusler, kan du få midlertidig opphold på senteret.Kontakt krisesenteretDagtilbud i Lofoten, LeknesKrisesenteret Vesterålen har etablert et lokalt dagtilbud på Leknes, i Lofoten. Tilbudet er gratis og du trenger ingen henvisning for å ta kontakt. Tolk tilbys ved behov.På dagtilbudet kan du få:Samtaler og veiledning: Få dagsamtaler med god tid til å dele dine opplevelser og få støtte til å sortere tanker og følelser.Praktisk hjelp: Vi kan følge deg til andre tjenester og hjelpe med utfylling av offentlige skjemaer.Tilpasset oppfølging: Ved behov for flere samtaler eller videre oppfølging kan vi sette opp avtaler.Kontakt dagtilbudTelefon: 489 96 276E-post: post.lofoten.krisesenter@gmail.comÅpningstider dagtilbudMandag: 09:00–15:00Tirsdag: 08:30–15:30Onsdag: 09:00–15:00PolitietVold og overgrep mot barn er alvorlige brudd på menneskerettigheter, og angår oss alle. Du kan avverge ved å varsle lokalt politi eller barneverntjenesten.Råd og veiledning – overgrep mot barn (politiet.no) TaushetspliktPersonell har taushetsplikt. Det betyr at de skal sikre opplysninger om din situasjon, helse og andre personlige forhold – og hindre at disse deles med uvedkommende. Les mer om taushetsplikten under. Generelt om taushetspliktenNoen ganger trenger vi personlig informasjon fra deg for å gi riktig hjelp. For at du skal føle deg trygg, er alle ansatte pålagt taushetsplikt etter Helsepersonelloven eller Forvaltningsloven. Dette betyr at personell har ansvar for å beskytte informasjon om helsen din og personlige forhold, og ingen får innsyn uten din tillatelse.Taushetsplikten har noen få unntak. Hovedregelen er at du selv må samtykke for å frita personell fra taushetsplikten. Noen unntak gjelder imidlertid når det er påkrevd ved lov:Forsvarlig helsehjelp: Ved behov kan vi dele nødvendig helseinformasjon med annet helsepersonell som også har taushetsplikt.Barns sikkerhet: Ved mistanke om omsorgssvikt, mishandling eller alvorlige atferdsproblemer hos barn, har vi plikt til å varsle barneverntjenesten.Graviditet og rusmisbruk: Ved mistanke om rusmisbruk hos gravide som kan skade barnet, skal helse- og omsorgstjenesten informeres.Alvorlig skadefare: Hvis det er nødvendig for å hindre alvorlig skade på deg selv, andre personer eller eiendom, skal politi eller brannvesen informeres.Når du er under 12 årNår du er under 12 år må personell i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos dem og hva dere har snakket om. De bør også si fra til deg før de snakker med foreldrene dine, og forklare hva de kommer til å fortelle.Når du er mellom 12–16 årNår du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet. Det er likevel personellet som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør vedkommende snakke med deg først og begrunne hvorfor.Når du er 16–18 årEr du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke. Noen ganger må personellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at foreldrene dine kontaktes.Når du er 18 år eller merNår du over 18 år regnes du som myndig, og personell har ikke opplysningsplikt eller meldeplikt.Det betyr at personsensitive opplysninger om deg ikke skal deles med andre, med mindre du samtykker til det. Taushetsplikten har imidlertid noen få unntak – les mer om disse under «Generelt» ovenfor.Mer om taushetsplikten for helsepersonell (helsenorge.no)Mer om taushetsplikten i forvaltningsloven (regjeringen.no)