På denne siden finner du:
Bekymringsmelding barnevernet (ekstern lenke)
Barneverntjenesten i Vest-Lofoten
Telefon: 76 05 61 80
Alarmtelefonen for barn og unge
Døgnåpen nasjonal alarmtelefon 116 111
Chat anonymt på 116111.no
Om barneverntjenesten
Barneverntjenesten i Vest-Lofoten er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Vestvågøy, Flakstad og Moskenes. Vestvågøy er vertskommune, og barnevernet er lokalisert på rådhuset på Leknes.
Du finner informasjon om dine rettigheter og barnevernets arbeid på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sine sider: Barnevern (bufdir.no)
Hva gjør barnevernet?
Hvis du tror et barn ikke har det bra, kan du kontakte barneverntjenesten for råd.
Du kan diskutere saken med oss anonymt, og få råd om hvorvidt du bør melde saken til barnevernet.
Du kan også sende inn en bekymringsmelding. Når du melder ifra, er det barnevernets jobb å vurdere meldingen, og følge opp hvis nødvendig.
Bekymringsmelding (KS Fiks)
Hvis du trenger hjelp i foreldrerollen, kan barnevernet tilby veiledning, avlastning og annen støtte for å sikre barnet og familien din trygghet og omsorg.
Som forelder har du rett til å bli informert og til å delta i en eventuell prosess, og barnevernet vil samarbeide med deg og familien om mulige tiltak og oppfølging.
Hvis du synes det er vanskelig å forstå prosessen eller håndtere situasjonen, kan du be om å få hjelp fra en advokat eller en annen støtteperson.
Hvis du har det vanskelig hjemme, er det viktig at du snakker med noen om det. Du trenger ikke stå i det alene.
Du kan kontakte barnevernet direkte på telefon, e-post, eller ved å komme innom rådhuset på Leknes. Du kan også chatte anonymt med fagpersoner hos Alarmtelefonen for barn og unge på 116111.no eller ringe gratis til 116 111.
For å sende inn digital bekymringsmelding, trenger du elektronisk ID, som for eksempel MinID. Det kan du få fra du er 13 år. Hos Difi kan du lese om hvordan du skaffer deg MinID.
Du finner mer info og råd om dine rettigheter og barnevernet generelt på ung.no.
Barnevern (ung.no)
Barnevernets mål
Barnevernets hovedmål er å sikre barnets beste ved å gi det trygghet, omsorg og utviklingsmuligheter. De ønsker å samarbeide med foreldre for å finne løsninger som sikrer barnets behov.
Hva skjer under en undersøkelse?
Barnevernet gjennomfører en undersøkelse når de får en bekymringsmelding. De kontakter familien, snakker med barnet og vurderer situasjonen hjemme. Undersøkelsen skal avklare om barnet har det trygt, og varer i inntil tre måneder (seks måneder i noen tilfeller).
Hva skjer om barnet blir under barnevernets omsorg?
Hvis barnet ikke kan bo hjemme, vil barnevernet undersøke om barnet kan bo hos noen andre i familien eller deres nettverk, i fosterhjem eller i en institusjon.
Barnevernets mål er alltid å vurdere om barnet kan flytte hjem igjen, dersom det blir trygt.
Taushetsplikt
Personell har taushetsplikt. Det betyr at de skal sikre opplysninger om din situasjon, helse og andre personlige forhold – og hindre at disse deles med uvedkommende. Les mer om taushetsplikten under.
Noen ganger trenger vi personlig informasjon fra deg for å gi riktig hjelp. For at du skal føle deg trygg, er alle ansatte pålagt taushetsplikt etter Helsepersonelloven eller Forvaltningsloven.
Dette betyr at personell har ansvar for å beskytte informasjon om helsen din og personlige forhold, og ingen får innsyn uten din tillatelse.
Taushetsplikten har noen få unntak. Hovedregelen er at du selv må samtykke for å frita personell fra taushetsplikten. Noen unntak gjelder imidlertid når det er påkrevd ved lov:
- Forsvarlig helsehjelp: Ved behov kan vi dele nødvendig helseinformasjon med annet helsepersonell som også har taushetsplikt.
- Barns sikkerhet: Ved mistanke om omsorgssvikt, mishandling eller alvorlige atferdsproblemer hos barn, har vi plikt til å varsle barneverntjenesten.
- Graviditet og rusmisbruk: Ved mistanke om rusmisbruk hos gravide som kan skade barnet, skal helse- og omsorgstjenesten informeres.
- Alvorlig skadefare: Hvis det er nødvendig for å hindre alvorlig skade på deg selv, andre personer eller eiendom, skal politi eller brannvesen informeres.
Når du er under 12 år må personell i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos dem og hva dere har snakket om.
De bør også si fra til deg før de snakker med foreldrene dine, og forklare hva de kommer til å fortelle.
Når du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet.
Det er likevel personellet som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør vedkommende snakke med deg først og begrunne hvorfor.
Er du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke.
Noen ganger må personellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt.
I slike tilfeller skal du få informasjon om at foreldrene dine kontaktes.
Når du over 18 år regnes du som myndig, og personell har ikke opplysningsplikt eller meldeplikt.
Det betyr at personsensitive opplysninger om deg ikke skal deles med andre, med mindre du samtykker til det. Taushetsplikten har imidlertid noen få unntak – les mer om disse under «Generelt» ovenfor.
Journalføring i helsevesenet
Dersom du mottar helsehjelp, har vi også journalplikt. Det betyr at vi plikter å føre journal over oppfølgingen du får.
Formålet med journalføringsplikten er å sikre at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling blir registrert og kan finnes igjen senere.
Helsepersonelloven § 39. Plikt til å føre journal (lovdata.no)
Mer om taushetsplikten for helsepersonell (helsenorge.no)
Mer om taushetsplikten i forvaltningsloven (regjeringen.no)