På denne siden finner du:
Velferdsteknologi handler om bruk av tekniske løsninger for å gjøre hverdagen tryggere og enklere for deg og dine pårørende.
Samtidig gir det større mulighet for å mestre eget liv og helse, og kan bidra til at du kan bo lengre i ditt eget hjem og delta mer aktivt i samfunnet.
I Vestvågøy kommune satser vi på velferdsteknologi fordi løsningene gir økt frihet, trygghet og verdighet for brukerne. Samtidig hjelper det oss å tilpasse tjenestene til fremtidige behov og sikre et høyt kvalitetsnivå over tid.
Typer velferdsteknologi
En trygghetsalarm er et teknisk hjelpemiddel som gir deg mulighet til å tilkalle hjelp fra hjemmesykepleien ved behov. Alarmen er spesielt utviklet for deg som bor hjemme og har risiko for fall eller problemer med å bruke vanlig telefon.
Trygghetsalarmen kan kobles og integreres med flere andre systemer ved behov.
Hvordan fungerer det?
- Alarmen bæres som et halskjede eller armbånd.
- Trygghetsalarmen er koblet til mobilnettet. Når alarmknappen trykkes, sendes varslingen til en alarmsentral som kontakter hjemmesykepleien. Hjemmesykepleien rykker ut hele døgnet dersom alarmen går.
- Ved ny eller oppgradert 4G-trygghetsalarm, er det samtidig mulig å få installert røykvarslere for økt sikkerhet.
Hvem kan få det?
- Deg som har sykdom eller funksjonssvikt som gjør det vanskelig å tilkalle hjelp på egen hånd.
- Deg som har risiko for fall eller andre akutte situasjoner.
Fallsensor fungerer som et supplement til trygghetsalarmen og gir ekstra sikkerhet for deg som har risiko for fall.
Hvordan fungerer det?
- Alarmen bæres som et halskjede eller armbånd.
- Fallsensoren aktiveres automatisk ved kraftige bevegelser eller fall.
- Du kan også utløse knappen uten å ha falt dersom du trenger hjelp.
Digitale trygghetsalarmer kan kobles til utstyr som f.eks brannmelder, noe som gir ekstra trygghet for hjemmeboende. Brannmelderen varsler responssenteret direkte ved røykutvikling, noe som gjør den tryggere enn vanlige røykvarslere.
Hvordan fungerer det?
- Ved røykutvikling sender brannmelderen et signal til responssenteret. Responssenteret kontakter brannvesenet umiddelbart.
- Når batteriet begynner å bli svakt, mottar responssenteret et varsel og kan følge opp med nødvendig vedlikehold.
En elektronisk medisindispenser hjelper deg med å ta riktig medisin til riktig tid. I Vestvågøy benyttes dispenser fra Evondos
Hvordan fungerer det?
- Medisindispenseren minner deg på når og hva slags medisinen du skal ta, ved hjelp av lyd- og lysvarsler.
- Den registrerer også om medisinen faktisk hentes ut.
- Dersom du ikke tar medisinen som planlagt, varsles helsepersonell for oppfølging.
Hvem kan få det?
- Elektronisk medisindispenser kan være aktuelt for deg som har behov for hjelp til å ivareta korrekt medisinering.
RoomMate trygghetssensor er et supplement til fysisk tilsyn. Med digitalt tilsyn via sensor kan pleierne sjekke at alt er i orden hos deg — uten å forstyrre, eller vekke deg. Pleierne slipper unødvendige rutinesjekker, spesielt om natten når du gjerne vil sove.
RoomMate kan også varsle hvis du faller eller trenger hjelp. Den gir pleierne raskt beskjed hvis noe hender med deg, selvom du er alene og ikke klarer å varsle selv.
Hvordan fungerer det?
- En sensor montores på veggen. Sensoren har en rekke varslingsmuligheter som kan tilpasses dine ønsker og behov.
- Digitale tilsyn skjer kun på avtalte tidspunkt eller ved utløst fall-alarm.
- Fall-alarm varsler pleieren med en gang alarmen går, via mobiltelefon eller nettbrett. Alarmen viser bilde, sted og klokkeslett. Teknologien sørger for at bildet blir ugjenkjennelig slik at privatlivet ikke blir krenket.
- Tilsynet blir loggført, ingen bilder og video lagres.
Hvem kan få det?
- Foreløpig tilbys løsningen i omsorgsboliger, men det kan bli aktuelt å tilby i enkelte hjem med tilgang til WiFi.
- Målgruppen er de som har behov for tilsyn eller som har risiko for fall.
Vandrealarm kan integreres i trygghetsalarmen og gir ekstra sikkerhet for personer med demens eller kognitiv svikt som kan bevege seg utenfor trygge omgivelser. Alarmen aktiveres dersom brukeren beveger seg utenfor et avtalt område.
Hvordan fungerer det?
- Sensoren er integrert i trygghetsalarmen, som bæres som et halskjede eller armbånd.
- En sender med angitt rekkeveidde monteres for eksempel ved en ytterdør.
- Rekkevidden kan justeres ved behov. Stor rekkevidde: Alarmen utløses 5–7 meter fra døren. Liten rekkevidde: Alarmen utløses ved selve døren.
- Alarmen kan programmeres til kun å være aktiv på bestemte tidspunkter, som om natten.
Sengesensoren kan kobles til trygghetsalarmen og eventuelt andre systemer for å gi økt sikkerhet.
Hvordan fungerer det?
- Dersom du forlater sengen eller ikke står opp til en forhåndsdefinert tid, varsler eller aktiverer sengesensoren en handling.
Lyssti er en løsning som automatisk tenner lys ved hjelp av bevegelsesdetektorer, og gir deg bedre synlighet og trygghet hjemme, spesielt om kvelden og natten.
Hvordan fungerer det?
- Lys tennes automatisk når bevegelse oppdages. Dette kan for eksempel være fra soverommet via gangen til badet.
- Systemet slår av lysene etter en forhåndsinnstilt tid eller når det ikke er mer bevegelse i området.
GPS-løsningen gir økt trygghet ved å bruke mobil trygghetsalarm som viser din posisjon på et kart. Alarmen lar deg varsle om hjelp, og dine pårørende eller helsepersonell kan følge med på hvor du befinner deg.
Hvordan fungerer det?
- Når du trykker på alarmknappen, vil dine pårørende eller tjenesten bli oppringt, og du kan kommunisere med dem direkte gjennom GPS-enheten.
- Når alarmen utløses kan pårørende eller tjenesten se hvor du befinner deg på en PC, nettbrett eller smarttelefon.
- Man kan også sette et geografisk område, og dersom du beveger deg utenfor dette området (geofence), vil alarmen utløses automatisk.
Hvem kan få GPS?
- GPS-løsningen er for personer med demens eller kognitiv svikt som liker å gå turer ute, men som kan ha behov for ekstra trygghet.
- Enheten lånes ut fra Vestvågøy kommune, og du betaler en leieavgift tilsvarende trygghetsalarm.
Gebyrliste for helse- og omsorgstjenester (framsikt.no)
Slik søker du
Dette tilbudet krever et vedtak fra kommunen.
For å få denne tjenesten må du sende oss en søknad. Fortell oss hva du trenger hjelp til og hvorfor.
Trykk på knappen nedenfor, og logg deretter inn med BankID.
Søknad om helse- og omsorgstjenester (mitt.aidn.no)
På mitt.aidn.no kan du kommunisere med helsepersonell, få oversikt over avtaler og planer, og involvere pårørende hvis du ønsker det.
Når du søker på vegne av andre trenger du en fullmakt eller vergefullmakt. Du finner mal og info på Mitt Aidn:
- Logg inn med BankID på mitt.aidn.no.
- Klikk på knappen: «Søk om helsetjenester».
- Klikk på: «+ Ny søknad» og velg kommune.
Før du begynner å fylle ut søknad, kan du laste ned fullmakt, samt lese mer om søknadsprosessen.
- Kommunen mottar søknaden og gjør en vurdering.
- Kommunen kontakter deg for å få mer informasjon og avtaler eventuelt et hjemmebesøk.
- Kommunen vurderer behovet for hjelp, og hvilke tjenester du eller personen du søker for har krav på.
Du kan forvente å få svar innen 4 uker.
Hvis kommunen trenger mer tid vil du, innen fristen, få et foreløpig svar med tidsestimat om når søknaden er ferdigbehandlet.
Svaret kommer skriftlig i den digitale postkassen din, eller som et fysisk brev.
Data om tildeling av kommunale tjenester innen helse og omsorg sendes til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), som er et nasjonalt register under Folkehelseinstituttet (FHI).
All informasjon i KPR blir behandlet i tråd med gjeldende personvernregler.
Du kan lese mer om innsyn, reservasjon og personvern på KRP sine sider via lenken ovenfor.
Hvis du ikke er fornøyd med helsehjelpen du har fått i kommunen – også i lavterskeltilbud uten vedtak – kan du gi oss tilbakemelding eller sende en klage.
En klage kan handle om hvordan du har blitt møtt, oppfølgingen du har fått, eller noe du mener kunne vært gjort annerledes.
Vi bruker tilbakemeldingene dine til å forbedre tjenestene våre.
Slik klager du
Du kan sende klagen skriftlig eller muntlig. Ta kontakt på den måten som passer deg best:
- Direkte til tjenesten du har fått hjelp fra.
- Til kommunen sentralt via post eller digitale tjenester.
- Statsforvalteren dersom du mener at helsehjelpen ikke har vært forsvarlig.
Har du mottatt et vedtak kan du følge denne retningslinjen: Klage på et vedtak (Vestvågøy)
Vi hjelper deg gjerne dersom du trenger støtte til å formulere en klage.
Er du pårørende til noen som allerede mottar tjenester, og ønsker tilgang?
- Logg inn med BankID på mitt.aidn.no.
- Klikk på knappen i hjørnet: «Mer»
- Klikk på: «Be om tilgang»
- Fyll inn informasjonen.
Kommunen godkjenner tilgangen etter at samtykke er bekreftet. Merk at pårørende ikke får tilgang automatisk, og at brukeren kan trekke samtykket tilbake når som helst.
Hvordan klage på et vedtak?
Dersom et kommunalt vedtak gjelder deg eller påvirker deg, kan du ha rett til å klage.
Klage på et vedtak