SkolehelsetjenestenSkolehelsetjenesten er et gratis helsetilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole. Helsesykepleier tilbyr samtaler og oppfølging, og utfører regelmessige helseundersøkelser. På denne siden finner du: Hvem kan bruke skolehelsetjenesten?Alle elever på grunnskolen og den videregående skolen i kommunen.PrisSkolehelsetjenesten er gratis.Hva kan du få hjelp til?Skolehelsetjenesten innebærer at hver skole har en helsesykepleier som er tilgjengelig til faste tidspunkt, hvor du kan få hjelp og veiledning. De som jobber der har taushetsplikt.Skolehelsetjenesten tilbyr blant annet:Helseundersøkelser.Samtaler alene eller i grupper.Veiledning om kosthold, trivsel og psykisk helse.Vaksiner.Syns- og hørselstesting. 1. klasseSkolestartundersøkelse i løpet av første halvår med:Helsesamtale med helsesykepleier.Legeundersøkelse.2. klasseVaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.3. klasseHelseopplysning i grupper om aktuelle tema som:SøvnKostholdHygieneFysisk aktivitetPsykisk helseKropp og grensesettingMåling av høyde og vekt, og eventuelt individuell oppfølging.5. klasseHelseopplysning i grupper om aktuelle tema som:HelseLvsstilPubertetTilbud om undervisning i «Psykologisk førstehjelp» – en verktøypakke som kan hjelpe barn og ungdom med å takle vanskelige tanker og situasjoner.6. klasseVaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine).7. klasseHelseopplysning i grupper om aktuelle tema som:SøvnKostholdFysisk aktivitetPubertetVaksine mot HPV (humant papillomvirus) til både gutter og jenter (2 doser).8. klasseIndividuelle helsesamtaler om blant annet: TrivselRelasjonerSøvnKostholdFysisk aktivitetSeksualitetAlkohol og rusmidlerVold og overgrepOmsorgssviktMåling av vekt og høyde, og eventuelt individuell oppfølging.Andre tilbud hos skolehelsetjenesten Psykologisk førstehjelp«Psykologisk førstehjelp» er et verktøy utviklet for å hjelpe barn og ungdom med å håndtere egne følelser og bygge et positivt selvbilde. Gjennom bruk av «røde» og «grønne» tanker lærer eleven å gjenkjenne og mestre utfordrende følelser. Helsesykepleiere bruker dette verktøyet både i individuelle samtaler og i klasseundervisning, der det fungerer som et hjelpemiddel for å gi enkle selvhjelpsteknikker i en trygg ramme.Jentesnakk«Jentesnakk» er et tilbud for å styrke klassemiljøet blant jenter, bygge vennskap og bidra til positiv sosial utvikling. Deltakelse i Jentesnakk er frivillig og tilbys i noen klasser der skolehelsetjenesten ser behov.I en ukentlig gruppe samles jentene for samtaler og aktivitetersom gir dem trygghet til å sette grenser og bygge vennskap. Målet er å skape et inkluderende og trygt fellesskap.Ta kontakt med skolehelsetjenestenElever og foresatte kan ta kontakt med skolehelsetjenesten ved å oppsøke helsesykepleier på den enkelte skolen, eller ta kontakt med enheten «Familiens hus» i kommunen. Ingen henvisning er nødvendig, og alle henvendelser behandles konfidensielt. TaushetspliktPersonell har taushetsplikt. Det betyr at de skal sikre opplysninger om din situasjon, helse og andre personlige forhold – og hindre at disse deles med uvedkommende. Les mer om taushetsplikten under. Generelt om taushetspliktenNoen ganger trenger vi personlig informasjon fra deg for å gi riktig hjelp. For at du skal føle deg trygg, er alle ansatte pålagt taushetsplikt etter Helsepersonelloven eller Forvaltningsloven. Dette betyr at personell har ansvar for å beskytte informasjon om helsen din og personlige forhold, og ingen får innsyn uten din tillatelse.Taushetsplikten har noen få unntak. Hovedregelen er at du selv må samtykke for å frita personell fra taushetsplikten. Noen unntak gjelder imidlertid når det er påkrevd ved lov:Forsvarlig helsehjelp: Ved behov kan vi dele nødvendig helseinformasjon med annet helsepersonell som også har taushetsplikt.Barns sikkerhet: Ved mistanke om omsorgssvikt, mishandling eller alvorlige atferdsproblemer hos barn, har vi plikt til å varsle barneverntjenesten.Graviditet og rusmisbruk: Ved mistanke om rusmisbruk hos gravide som kan skade barnet, skal helse- og omsorgstjenesten informeres.Alvorlig skadefare: Hvis det er nødvendig for å hindre alvorlig skade på deg selv, andre personer eller eiendom, skal politi eller brannvesen informeres.Når du er under 12 årNår du er under 12 år må personell i de fleste tilfeller fortelle foreldrene dine at du har vært hos dem og hva dere har snakket om. De bør også si fra til deg før de snakker med foreldrene dine, og forklare hva de kommer til å fortelle.Når du er mellom 12–16 årNår du er mellom 12 og 16 år, kan du be om at foreldrene dine ikke blir kontaktet. Det er likevel personellet som bestemmer om foreldrene dine bør informeres. I disse tilfellene bør vedkommende snakke med deg først og begrunne hvorfor.Når du er 16–18 årEr du over 16 år, blir ikke opplysninger om deg delt med foreldrene dine uten at du har sagt ja til det. Å gi en slik tillatelse kalles å gi samtykke. Noen ganger må personellet gi opplysninger til foreldrene dine også når du er over 16 år. Dette gjelder i situasjoner hvor informasjonen er nødvendig for at foreldrene dine skal kunne oppfylle foreldreansvaret sitt. I slike tilfeller skal du få informasjon om at foreldrene dine kontaktes.Når du er 18 år eller merNår du over 18 år regnes du som myndig, og personell har ikke opplysningsplikt eller meldeplikt.Det betyr at personsensitive opplysninger om deg ikke skal deles med andre, med mindre du samtykker til det. Taushetsplikten har imidlertid noen få unntak – les mer om disse under «Generelt» ovenfor.JournalJournalføring i helsevesenetDersom du mottar helsehjelp, har vi også journalplikt. Det betyr at vi plikter å føre journal over oppfølgingen du får. Formålet med journalføringsplikten er å sikre at opplysninger som er nødvendige og relevante for en forsvarlig behandling blir registrert og kan finnes igjen senere.Helsepersonelloven § 39. Plikt til å føre journal (lovdata.no) Mer om taushetsplikten for helsepersonell (helsenorge.no)Mer om taushetsplikten i forvaltningsloven (regjeringen.no)