Sanering og separering av avløpsnettet

Vestvågøy kommune setter nå i gang et omfattende prosjekt på avløpsnettet i kommunen. Målet er å få et godt avløpssystem, hvor overvann og spillvann (kloakk) er lagt i separate rørsystemer. Dette er et viktig steg for å legge til rette for rensing av spillvannet.

Bakgrunn

Overvann består for eksempel av, Regn- smeltevann, vann fra tak-nedløp og drenering mm. Felles for overvann er at det skal ledes bort fra markoverflater, bygg og lignende. Dette kan slippes urenset ut, og derfor ønskes en separasjon fra spillvann. Overvannsledninger vil også være svært viktig for å håndtere den økte nedbørsmengden som er forventet, på grunn av klimaforandringene.

Spillvann kommer fra sanitærutstyr, toalett og vask mm. I dag slippes spillvannet direkte ut i fjorden, uten noe form for rensing i de fleste områdene. Dette har en negativ påvirkning på vannforekomstene som mottar spillvannet. Mange har kanskje sett hvordan dette påvirker kystsonen, særlig i indre område av Buksnesfjorden. På sikt er målet at tilstanden til Buksnesfjorden og andre vannforekomster som mottar spillvann skal bli såpas god at vi kan benytte områdene til bading, lek og fiske bekymringsfritt

Et viktig steg på veien til dette er sanering og separering av dagens avløpssystem.

Prosjektlederne Nora Marthinussen og Pranab Dhakal skal lede prosjektet på Leknes Fygle og Gravdal
Før 1970 var det vanlig at kommunale avløpsanlegg ble etablert som fellessystem, det vil si at spillvann og overvann går i ett og samme rør. I deler av Stamsund, Gravdal og Leknes består avløpssystemet i dag fortsatt av én ledning som samler både overvann og spillvann. Tilstanden til flere av de kommunale avløpsanleggene i Vestvågøy kommune er svært dårlig, og behovet for sanering er stort. Når kommunen nå skal sanere og etablere nytt ledningsnett, vil overvann og spillvann bli lagt i to separate rør. Da er det avgjørende at avløpet fra de private eiendommene også har separate rør hvor vann og overvann er adskilt.

Begrepsforklaring

Spillvann

Vann fra sanitærutstyr, husholdningskloakk fra toalett, vask etc (ofte omtalt som kloakk)

Overvann

Regn- smeltevann, takvann, drenering, vann fra utesluk som ledes bort fra markoverflater, bygg og lignende.

Avløp

Brukes om vann som slippes ut, både spillvann og overvann. I en avløpsledning går spillvann og overvann i samme rør. Dette kalles et fellessystem.

Private stikkledninger

Vann- og avløpsledninger fra bolig/eiendom til og med tilknytningspunkt på kommunale ledninger. For vannledning tilknyttet i kum er ledningen privat fram til innsiden av kummen.

Separering

Legge to ledninger i stedet for én. Altså en ledning for spillvann og en ledning for overvann. Dette kalles separatsystem.

Resipient

Vannforekomst som mottar avløpsvannet


Hvorfor separere?

Avløpet bør separeres slik at det kun er det forurensede spillvannet som føres til renseanlegg. Det rene overvannet kan dermed ledes til nærmeste resipient (bekk eller sjø). Uten separering vil nye avløpsledninger, pumpestasjoner og renseanlegg måtte dimensjoneres for betraktelig større vannmengder. Dette bidrar til høyere investerings- og driftskostnader.

Ved å separere avløpet sørger man samtidig for at kapasitetsoverskridelser i rørene unngås. Ledningsnettet er innrettet med overløp som trer i kraft når vanntilførselen i rørene overstiger ledningens kapasitet. Vann som går i overløp vil, uten separering, være en blanding av regnvann/smeltevann og kloakk. Dette utgjør et stort forurensningspotensiale, og kan bidra til sjenerende lukt og tilgrising av nærmiljøet.

Det bør tas høyde for økte nedbørsmengder som følge av klimaendringer i årene som kommer når nye avløpsanlegg prosjekteres. Hyppigere og mer intens nedbør øker faren for lokale oversvømmelser og skade på bebyggelse og infrastruktur.

Gevinsten ved å separere avløpet kan oppsummeres med følgende punkter:

  • Reduserte investeringskostnader til ledningsanlegg, pumpestasjoner og renseanlegg. Anleggene kan dimensjoneres for betraktelig mindre avløpsvann når overvannet er separert og ledes bort i eget rørsystem.
  • Store besparelser i reduserte driftskostnader til pumping. Det er overvann som utgjør de store mengdene, og det gir store utslag på energikostnadene når overvannet også må pumpes.
  • Redusert forurensing som følge av at kapasitetsoverskridelser i rørene unngås, og forurenset vann går i overløp.
  •  Mindre fare for tilbakeslag og oversvømmelse. Det bidrar til mindre ulemper for abonnenter og lavere kostnader knyttet til forsikringsutbetalinger.

Private stikkledninger

For å oppnå ønsket effekt av separering av kommunale ledninger, er det nødvendig at også de private stikkledningene separeres. Ved separering kobles overvannet fra eksisterende fellesledning. Det etableres ny ledning slik at overvann og spillvann blir adskilt. De to ledningene tilknyttes deretter det kommunale avløpsnettet i hvert sitt rør.

Dersom den eksisterende stikkledningen er i tilfredsstillende stand, kan denne bli liggende i grøften og benyttes som overvannsledning. Det legges da ny ledning for spillvannet. I noen tilfeller vil det være mulig å koble fra overvannet og infiltrere dette på egen eiendom. Det er i så fall viktig at huseier forsikrer seg om at overvannet ikke påfører naboeiendommer, vei eller lignende, skade.

Dersom det ligger en gammel vannledning i samme grøft som avløpsledningen, er det gunstig at denne skiftes ut samtidig med at avløpet separeres. Det er store lekkasjeandeler på det private stikkledningsnettet for vann. Tall fra Norsk Vann, anslår at mellom 50-75% av totale lekkasjer oppstår på det private nettet (målt i antall lekkasjer).  Lekkasjene oppstår som oftest i anboringspunktet/tilknytning til kommunal ledning, og kan skyldes monteringsfeil, dårlig grunnarbeid/omfyllingsmasser eller at ledningen rett og slett har nådd den levetid en kan forvente.

Kommunen legger til rette for utskifting av private stikk ved å legge nye stikkledninger ut av offentlig vei/fortau når kommunale ledninger saneres/separeres. Disse arbeidene utføres uten kostnader for huseier, selv om det er huseier som eier stikkledningen fra tilknytningspunkt (anboring eller kum).

Kontakt

Pranab Raj Dhakal
Prosjektleder Vann og avløp
E-post
Mobil 942 63 354
Nora Marthinussen
Prosjektleder Vann og avløp
E-post
Mobil 482 97 723