Folkehelseloven (2012) legger opp til en systematisk arbeidsform i kommunene. Dette innebærer at kommunen skal ha oversikt over folkehelsesituasjonen, mål og strategier for å bedre folkehelsa skal forankres i planer og kommunen skal gjøre tiltak og evaluere folkehelsearbeidet på kort og på lang sikt. Folkehelse er ikke et eget område i kommunens virksomhet, men et perspektiv som skal gå igjen innenfor alle sektorer i kommunen. Kommunen skal jobbe etter prinsippet om «helse i alt vi gjør».

Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen. I dette ligger nødvendigheten av å styrke verdier som gir det enkelte individ og grupper muligheter for ansvar, delaktighet, solidaritet, mestring og kontroll over eget liv og situasjon. Her legger en til grunn at:

• Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivåer - på politisk, administrativt og faglig plan - føler et ansvar for å fremme folkehelsen.
• Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak.
• Konkrete tiltak planlegges, utvikles og iverksettes i et forpliktende samarbeid mellom berørte parter.
• De som blir berørt av planer og tiltak må være med på denne prosessen.
• Planer og tiltak må evalueres med sikte på å se om de har positive virkninger på folkehelsen.
   

Det kan også være lurt å skille begrepene folkehelse og folkehelsearbeid

Folkehelse
Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning.

Folkehelsearbeid
Samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse.

Strategigruppe for folkehelse
Rådmann har det overordnede ansvaret for at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i kommunen, folkehelsekoordinator er en faglig rådgiver innen folkehelsearbeidet. For å sikre det tverrfaglige folkehelsearbeidet har kommunen en startegigruppe for folkehelse som møtes jevnlig. Gruppa består av rådmann, kommunalsjef for helse, kommunalsjef omsorg, kommunalsjef utdanning, kommunalsjef samfunnsutvikling, leder kultur, leder familieenheten og Frisklivssentralen. Gruppa ledes av folkehelsekoordinator.

Samarbeidsavtale om folkehelse med Nordland Fylkeskommune
I 2014 inngikk Vestvågøy kommune andre utgave av samarbeidsavtale om folkehelse med Nordland Fylkeskommune. Avtale bygger på partenes ansvar i Folkehelseloven (2012). Avtalen er gjensidig og inneholder noen resultatområder. Felles for alle kommunene i Nordland er resultatområdene «Helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler» og «Kunnskapsgrunnlaget».

Helsefremmende barnehager
Alle kommunale barnehager skal jobber mot å bli helsefremmende barnehage. En helsefremmende barnehage fremmer trivsel og god helse. Se kriteriesettet for helsefremmende barnehage.

Helsefremmende skoler
Det samme gjelder også for alle kommunale skoler. Se kriteriesett for helsefremmende grunnskoler.

Sunne kommuner
Vestvågøy kommune er medlem i nettverksorganisasjonen Sunne kommuner - den norske nasjonale nettverksforgreiningen til Verdens helseorganisasjon. Nettverket er et forum for kommuner/fylkeskommuner som ønsker å utvikle og iverksette helsefremmende prosesser gjennom en tverrfaglig arena bestående av politikere og fagpersoner. Folkehelsekoordinator er administrativ kontaktperson med Sunne Kommuner. Ny politisk kontaktperson skal velges i 2017.

«Folkehelsa i Vestvågøy – oversiktsdokument over helsetilstand og faktorer som påvirker helsa»
Dette blir 1. versjon av oversiktsdokumentet i Vestvågøy kommune og vil publiseres i starten av 2017. Folkehelseloven angir en arbeidsform for folkehelsearbeidet som er tilpasset plan- og bygningsloven. Det systematiske folkehelsearbeidet er illustrert ved hjelp av figuren under. Gjennom å få oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer på helse skal folkehelseutfordringer og ressurser identifiseres. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven. For å fatte gode beslutninger og utforme tiltak er det viktig at hensyn til folkehelse og sosial ulikhet i helse vurderes.