Denne siden viser situasjonen i 2017 med tanke på heltid/deltids-problematikk.
Kartleggingen er foretatt i perioden siste halvdel av mai/første halvdel av juni, 2017. Det vil si etter 17. mai og før ferieturnus. Alle avdelingsledere har fått anledning til å stille spørsmål og få korrigert tallene for sin avdeling.
Der PAI er oppgitt som kilde, er det fra år 2016. PAI gir et resultat basert på registrerte fastlønnsavtaler gjennom året, og gjennomsnitt i forhold til det. PAI gir ikke et fullstendig bilde, fordi timelønte/vikarer ikke fremkommer der.
Avhengig av hvilken kilde som velges, og når målingen foretas, vil det være noen forskjeller. Disse forskjellene er innenfor 1-3 prosent, og tendensene er de samme. Eksempelvis vil det være forskjell på å måle en uke for alle som har arbeidet denne uken (inkl. vikarer), og å måle hele året bare på ansatte med fastlønnsavtale.
Det er viktig å forstå at noe av dette er komplekse sammenhenger, og vanskelig å presentere på en enkel og lettfattelig måte. Det er også viktig å forstå at begreper som "gjennomsnitt" kan bety at enkeltpersoner ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen, fordi variasjonene kan være store innenfor et område.
Noe av det som er utfordrende å forstå, er forskjellen mellom planlagt bemanning og faktisk bemanning. Planlagt vil si alle faste ansatte og vikarer med lengre avtaler, og de vaktene de er satt opp med i turnus/bemanningsplan. Faktisk bemanning vil si at en inkluderer alle vikarer og ekstra innleid personell, og de vaktene de jobber, i regnestykket. En kommer da frem til hva hver enkelt faggruppe i realiteten jobber, dvs. antall timer jobbet delt på antall personer.
Fakta om Vestvågøy kommune ved oppstart av arbeidet 2017:
Oppdatert 21.6.2018: Her er rapporten "fra deltid til heltid" som ble behandlet og vedtatt i kommunestyret 19.6.2018:
Her er noen utdrag fra rapporten og det materialet som ligger til grunn for denne:
- 88% i omsorgssektoren jobber deltid (kilde: PAI-statistikk). En har da en svært svak heltidskultur, om man snur på det kan man heller definere det som en svært sterk deltidskultur.
- 64% gjennomsnittlig stillingsstørrelse i turnus (kilde: PAI-statistikk). Her ligger Vestvågøy omtrent på gjennomsnittet for andre kommuner. PAI viser planlagt drift basert på fastlønnsavtaler, i praksis er det flere mennesker som jobber i sektoren, og dermed er den reelle gjennomsnittlige stillingsstørrelsen lavere. Typisk vil et PAI-tall på 64% gi et faktisk gjennomsnitt på ca. 44%.
- Stor variasjon i driften - ca 40% av vaktene i turnus endres (kilde: KF Heltidsmodellen). Dette pga sykefravær, permisjoner, andre typer fravær, vakante stillinger, flytting og bytte av vakter mellom ansatte, samt uforutsette hendelser.
- Forskjell planlagt bemanning i turnus, og faktisk bemanning inkl. vikar/ekstrainnleie. Denne er det vist til annet sted under "Heltidskultur." Det er ikke tilstrekkelig å se kun på fastlønnsavtaler og et gjennomsnitt ut fra det. En må også se på vikarenes arbeidsforhold, og regne dem inn i det totale gjennomsnittet for tjenesten. En kommer da frem til at den reelle "utnyttelsen" av arbeidskraften i omsorgssektoren er på 43%. En kan si at ansattegruppen totalt sett går for "halv maskin", men vi skynder oss å si at den enkelte ansatte ofte opplever hverdagen som svært krevende og travel.
- Forskjell mellom planlagt og faktisk kompetanse. Oversikten viser at det som skjer ved innleie av vakter til turnus, er at den samlede kompetansen går ned. Det blir færre sykepleiere på jobb hvis en sykepleier blir syk, det samme med fagarbeidere, og en ender med å "tynne ut kompetansen." Det setter et ekstra press på de som er igjen på jobb, fordi de må kompensere for lavere kompetanse eller omprioritere oppgaver. Særlig går dette ut over arbeidet i helgene, det er da kompetansen på jobb er lavest, både planlagt og faktisk. I figuren nedenfor ser dere et eksempel på dette (avdeling i Vestvågøy kommune).
- Vedvarende høyt sykefravær (kilde: Visma HRM/Stratsys). Omsorgssektoren har periodevis opp mot 15% sett under ett, enkelte avdelinger har i perioder opp mot 25% fravær. Figuren viser gjennomsnitt pr. måned fra januar 2016 til desember 2017, for hele sektoren.
- Vikarenes helgebelastning. Det er gjort en kontroll av de mest brukte vikarene i 3 avdelinger. Resultatet viser at vikarene har en mye større helgebelastning enn de skal etter Arbeidsmiljølovens bestemmelser. De jobber langt oftere enn 2.hver helg, og flere helger på rad. Tallene taler for seg:
| |
Status |
Antall helger siste år uke 49/16-48/17 |
Perioden med høyest frekvens |
Perioden med nest høyest frekvens |
| Eksempel 1 |
Vikar/ekstravakt |
30 av 52 (58%) |
17 av 17 helger |
10 av 12 helger |
| Eksempel 2 |
Deltid 43% stilling, + vikar |
29 av 52 (56%) |
12 av 16 helger |
7 av 9 helger |
| Eksempel 3 |
Vikar/ekstravakt |
15 av 26 (58%) |
5 av 7 helger |
4 av 5 helger |
| Eksempel 4 |
Vikar/ekstravakt |
30 av 52 (58%) |
13 av 15 helger |
7 av 9 helger |
| Eksempel 5 |
Vikar/ekstravakt |
32 av 52 (62%) |
13 av 14 helger |
10 av 14 helger |
| Eksempel 6 |
Vikar/ekstravakt |
21 av 52 (40%) |
8 av 10 helger |
7 av 11 helger |
| Eksempel 7 |
Vikar/ekstravakt |
21 av 52 (40%) |
4 av 5 helger |
4 av 5 helger |
- Deltids- og vikaransattes arbeidsforhold - arbeidsmiljø og stress:
Deltidsansatte og vikarer er ofte etterspurt de tidene på døgnet der det er mest travelt. Det har noe å si for opplevelsen av stress og arbeidsbelastning. Det kan derfor være vanskelig for denne gruppen å se for seg å jobbe heltid, fordi en ser for seg at arbeidsbelastningen da blir linjært større: "Hvis 50% er så slitsomt, må 100% være dobbelt så slitsomt." I praksis vil det ikke være slik, fordi heltidsansatte kan arbeide i et annet tempo og ha mer variasjon gjennom dagen.
Hva med "din" avdeling?
Som ansatt, leder, politiker, pårørende eller bruker, er det naturlig at en ønsker å gjøre et dypdykk, finne ut: hvordan det står til rundt omkring? Er det store forskjeller? Her legger vi ut resultat av kartlegging foretatt i 2017. Avdelingslederne har fått anledning til å korrigere tallene, slik at kartleggingen viser situasjonen på det tidspunktet målingen ble foretatt. Det er et mål at kartleggingen gjentas med jevne mellomrom, for å vise utviklingen over tid, og se effekten av igangsatte tiltak jf Heltid.
Kilder/grunnlag for tallene:
- PAI-statistikk; innrapporterte lønnsdata for 2016
- KF Heltidsmodellen
- Visma Ressursstyring
- Arena Budsjettsystem (lønnsark)
De som ønsker å utforske noe av materialet selv, kan gjøre det. Her er PAI for 2016 og 2017:
2016-tall ligger til grunn for statistikk og rapport, 2017 kom for sent til å bli tatt med. Det gjøres oppmerksom på at tall/output er avhengig av de valg som gjøres i regnearket, det oppdateres/endres med dine valg. Vær også obs! på at det har betydning hvilken definisjon du tar utgangspunkt i.
Neste måling foretas i 2019!