Tema i planen

Temaene som skal behandles i næringsplanen kommer tydelig frem i de politiske prioriteringene i samfunnsplanen. Særlig fokus på disse vil gi betydelige ringvirkninger for også andre næringen på Vestvågøy.

Figur: plantema - Klikk for stort bildeFigur: Plantema/innovasjonsområderHovedtemaene i planen vil være sjømat, reiseliv og landbruk, områder hvor Vestvågøy kommune historisk sett har vært sterk og hvor vi har fortrinn vi kan bygge videre på. Dette er også næringer som i stor grad påvirker utviklingen i andre næringer. En positiv utvikling innen disse områdene vil være gunstig for resten av næringslivet. Et av områdene er handel, en betydelig næring på Vestvågøy, som vil få sin plass i næringsplanen, men siden Leknes er handelssenteret på Vestvågøy vil handel få ekstra fokus når byplanarbeidet starter opp. I tillegg vil innovasjon og utvikling være et sentralt tema som favner vidt og har betydning for alle næringer.

Figuren over illustrerer hovedtemaene og relaterte områder som vil bli belyst i planen, vi kaller disse "innovasjonsområder". Felles for alle planene, så også næringsplanen, er at bærekraft og folkehelse vil ha fokus i planarbeidet. 

Innholdslinker innovasjonsområder:

Havbruk | Fiskeri | LUR | Foredlingsindustri | Reiseliv Landbruk | Sjømat og reiseliv | Sjømat og landbruk | Reiseliv og landbruk | Reiseliv, sjømat og landbruk | Bygg og anlegg | Handel/service | Utvikling/utdanning | KIFT | Forvaltning |

1. Sjømat

Under tittelen sjømat sorterer både fiskeri, havbruk og lite utnyttede ressurser (LUR), samt foredlinigsindustri. Havbaserte næringer har vært, og vil i fremtiden være svært viktige for Vestvågøy. Havfiske og bearbeiding av fisk er de to største næringen på Vestvågøy målt etter omsetning. 

Begreper som "havnæringer" og" havrommet" brukes i planstrategier på nasjonalt og internasjonalt plan. Herunder er også utnyttelse av mineraler på/under sjøbunn og vind- og bølgekraft. Ut i fra vår historie, kunnskap, fortrinn og relasjoner til tilstøtende næringer er havområdet i næringsplanen drøftet under overskriften "sjømat" .

Klikk for stort bildeNæringsplan i relasjon til regionale, nasjonale og internasjonale planer  

1.1. Havbruk

Havbruksnæringen på Vestvågøy er i hovedsak lokalt eid, forvalter store ressurser og er viktige hjørnesteinsbedrifter i sine lokalmiljø. Havbruksfondet ga også Vestvågøy kommune gode inntekter ved utbetaling for 2018 på vel 9,2 millioner kroner.

1.1.1. Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029 (side 19)

Havbruk skal være en aktiv og trygg næring i Vestvågøy. Dette gjøres ved å:

  1. Legge til rette for havbruksproduksjon
  2. Legge til rette for en samordnet arealdisponering (kystsone) tilpasset utviklingen i driftsmetoder
  3. Bidra til fellesløsninger mellom havbruk, havfiskeflåten, friluftsliv og utbyggingsområder
  4. Bidra til utviklingsarbeid knyttet til både sjø- og landbaserte anlegg

1.1.2. Utfordringsdokumentet 2019 (side 50)

  1. Det utfordrende å sikre tilgang til nye areal til oppdrettsnæringen som ikke kommer i konflikt med andre aktiviteter

1.1.3. Nordland fylkeskommune - Marin sektor i Nordlands innovasjonsstrategi
Er under utarbeiding. Det foreligger et offisielt prosjektnotat fra SINTEF datert 15.07.2018. Fra sammendraget heter det at marin næring er et prioritert område i Nordlands innovasjonsstrategi. Sektoren er tett koblet til leverandørindustrier, maritime næringer og kunnskapsbaserte forretningsmessige tjenesteleveranser. Dette gir et godt grunnlag for ny næringsutvikling. 

Innenfor havbruk fremhever notatet fortrinnene for Nordland:

  • Lang kystlinje
  • Næringstetthet i Salten og Brønnøy
  • Høy verdiskaping
  • Aktiv leverandørindustri
  • Potensiale i diversifisering
  • Stor entreprenøriell utvikling
  • Større desentralisert kunnsskapsstøtte

Sterke konsentrasjoner på eiersiden gjør at de "nest store" har behov for incitamenter til å jobbe med innovasjon.

Utvikling av lukkede anlegg eller landanlegg for oppdrett er påpekt som løsning på en del miljøutfordringer og en mulighet til økt sirkulær økonomi/gjenvinning.  

1.1.4. Pågående aktiviteter

Tekst kommer...

1.2 Fiskeri

Vestvågøy er den nest største fiskerikommunen i Norge basert på antall fiskere og antallet fiskefartøy.

1.2.1. Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029 (side 19)

I Vestvågøy skal fiskerinæringen være synlig som en moderne næring og kulturbærer. Dette gjøres ved å:

  1. Stimulerer til nyrekruttering i fiskerinæringen
  2. Bidrar til at fiskerihavnene utvikles i takt med fartøy, teknologi og forbedringer innenfor miljø

1.2.2. Utfordringsdokumentet 2019 (side 50)

  1. Antall fiskere går nedover, og inngangsbilletten i fiskeryrket er høy
  2. Leveringsforpliktelsene er under press, og det gjør det vanskelig å sikre stabile leveranser til foredlingsindustrien
  3. For lite kaiplass for fiskeflåten

1.2.3. Nordland fylkeskommune - Marin sektor i Nordlands innovasjonsstrategi
Er under utarbeiding. Det foreligger et offisielt prosjektnotat fra SINTEF datert 15.07.2018. Fra sammendraget heter det at marin næring er et prioritert område i Nordlands innovasjonsstrategi. Sektoren er tett koblet til leverandørindustrier, maritime næringer og kunnskapsbaserte forretningsmessige tjenesteleveranser. Dette gir et godt grunnlag for ny næringsutvikling. 

Notatet behandler tradisjonelt fiskeri i mindre grad. Innenfor fiskeri fremhever notatet fortrinnene for Nordland:

  • Lang kystlinje
  • Næringstetthet i Lofoten og Vesterålen
  • Høy verdiskaping
  • Potensiale i leverandørutvikling og diversifisering
  • Muligheter i eksisterende verdikjeder (f.eks. levendelagring av torsk)

Det pekes på at leverandørindustrien i stor grad er utenfor regionen (Vestlandet) og det det er behov for leverandører av kunnskapsintensive forretningsmessige tjenester (KIFT) i Nordland. Nettverksbygging, klyngeutvikling og posisjonering i forhold til vekstmuligheter i havrommet er viktig.

1.2.4. Pågående aktiviteter

Arena Torsk jobber for å løfte lønnsomheten i torskefisknæringen gjennom et forpliktende og målrettet samarbeid mellom bedriftene og med Forskning og Utvikling og Innovasjonsmiljøene, med vekt på å utvikle helårlig virksomhet og stabil råstofftilgang til markedet. 

1.3. Lite utnyttede ressurser (LUR)

LUR er ressurser som sjøpølse, tang & tare og marine snegler. Felles for disse ressursene er at de ikke er underlagt kvoter og kan dermed fritt fiskes. 

1.3.1. Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029

I planen er ikke LUR definert særskilt. Det knytter seg spesielle innovasjonsutfordringer til dette området og det kan derfor være fornuftig å drøfte muligheten i eget avsnitt.

1.3.2. Utfordringsdokumentet 2019

I utfordringsdokumentet 2019 er LUR kommentert som en mulighet (side 50), men det ikke definert egne utfordringer for dette området.

1.3.3. Nordland fylkeskommune - Marin sektor i Nordlands innovasjonsstrategi
(Er under utarbeiding. Offisielt prosjektnotat fra SINTEF 15.07.2018).

Oppsummering av regional strategi LUR kommer...

1.3.4. Pågående aktiviteter

Tekst kommer

1.4 Foredlingsindustri

Vestvågøy har en stor og voksende industri innen sjømatproduksjon med fokus på butikklare produkter. Dette i tillegg til den mer tradisjonelle fiskeriindustrien.

1.4.1. Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029

I planen er ikke foredlingsindustrien spesifikt drøftet ut over at de er knyttet til ressurstilgang fra fiskeri og havbruk.

1.4.2. Utfordringsdokumentet 2019

Det er ikke knyttet spesielle utfordringer til foredlingsindustrien i dette dokumentet.

1.4.3. Nordland fylkeskommune - Marin sektor i Nordlands innovasjonsstrategi
(Er under utarbeiding. Offisielt prosjektnotat fra SINTEF 15.07.2018).

Oppsummering av regional strategi relatert til foredlingsindustri kommer.

1.4.4. Pågående aktiviteter

Tekst kommer...

Til toppen av siden

2. Reiseliv

Reiselivet har de senere årene blitt en stadig viktigere del av næringslivet og bidrar betydelig til sysselsettingen og kommunens inntekter. Næringspolitisk fagsjef i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal, uttalte i sitt innlegg under Lofotkonferansen 26-27/2-19 at lofotkommunene mottar personskatt på 25 millioner kroner fra reiselivet i 2017 og at norske kommuner mottar totalt 4,4 milliarder. På samme konferanse uttalte Virke Reiseliv sin representant, Astrid Bergmål; "Selv om ikke alt avhenger av turisme, avhenger turismen og reiselivet av nesten alt", noe som også gjenspeiler seg i utarbeidelsen av næringsplanen.

2.1. Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029 (side 19)

Vestvågøy skal være en destinasjon for mat, reiseliv og naturbaserte opplevelser og aktiviteter. Dette gjøres gjennom:

  1. Deltar aktivt i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid for å utvikle reiselivet i Vestvågøy og Lofoten
  2. Støtter Destination Lofoten som felles verktøy for markedsføring og utvikling
  3. Videreutvikler samarbeid med reiseliv, opplevelsesnæringene, landbruk og fiskeri og skaper nye tilbud og produkter fra lokale reiselivsbedrifter
  4. Bidrar til utvikling av Lofoten kulinariske institutt
  5. Fremmer lokale aktører, tradisjoner og råvarer overfor reiselivsmarkedet
  6. Bidrar til sysselsettingen innenfor reiselivet
  7. Bidrar til næringsrettet stedsutvikling
  8. Bidrar til økning i overnattingskapasiteten

2.2. Utfordringsdokumentet 2019 (side 47)

  1. Vestvågøy kommune tar for liten andel av turistrelatert omsetning i Lofoten
  2. Infrastrukturen må utbedres for at turismen skal være bærekraftig, både med tanke på
    toaletter, avfallshåndtering og parkering
  3. Bedre samhandling og profesjonalisering i næringen 

2.3 NFK - Strategi for reiseliv og opplevelsesnæringer i Nordland 2017-2021

Oppsummering av regional strategi relatert til reiseliv kommer...

 

2.4. Pågående aktiviteter

2.4.1. Destinasjon Ballstad - Reiselivsnettverk (innovasjonsområde 2.4,6)
Utviklingsprosjekt støttet av Vestvågøy kommune og Innovasjon Norge for utvikling av reiselivet på Ballstad. Prosjektet Destinasjon Ballstad (2017-2020) er ledet av Lofoten Matpark og adresserer flere punkter fra samfunnsplanen, spesielt pkt 3, 6, 7 og 8 (2.1), samt pkt 1 og 2 i utfordringsdokumentet 2018 (2.2).

2.4.2. Innersida  - Reiselivs- og kulturnettverk (innovasjonsområde 2)
Utviklingsprosjekt (2018-2019) støttet av Vestvågøy kommune. Forstudie i regi av Lofoten Matpark som har til hensikt å kartlegge reiselivet på aksen Valberg - Stamsund - Ure for å se på mulighetene for å utvikle en mer helhetlig reiselivsdestinasjon. Prosjektet er et forarbeid for å kunne ta tak i de samme utfordringene og målsettingene i samfunnsplanen som nevnt i pkt 2.4.1.

2.4.3. Lofoten Farmtrail - kulturbaserte opplevelser (innovasjonsområde6)
Prosjektet (2015-2018) ledet av Lofoten matpark jobber med tilrettelegging og merking av turstier, formidling av natur- og kulturbaserte opplevelser. Dette harmonerer med samfunnsplanen pkt 3, 5 og 6 (2.1), samt pkt 1, 2 og 3 i utfordringsdokumentet 2018 (2.2). Prosjektet tar også tak i flere målsettinger og utfordinger innen landbruket.

Mer kommer...

Til toppen av siden

3. Landbruk

Iflg. Fylkesmannen er Vestvågøy er den største jordbrukskommunene i Nordland fylket målt i areal og tilskudd, med Sømna på andreplass. Landbruket har en lang og stolt historie på Vestvågøy, det drives mye innovasjon på matområdet og landbruket er blitt en statig viktigere del av reiselivet.

3.1. Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029 

I Vestvågøy skal landbruksnæringen være synlig som moderne næring og kulturbærer. Dette gjøres ved å:

  1. Fremmer kunnskap og interesse for landbruk og lokal matproduksjon
  2. Legger til rette for nydyrking gjennom styrking av nydyrkingsfondet
  3. Stimulerer til mer økologisk landbruk, og samarbeider aktivt for å få økologisk produksjon med kumelk og storfekjøtt
  4. Stimulerer til nyrekruttering til landbruksnæringen, gjennom blant annet aktiv tilrettelegging for eierskifte
  5. Bidrar til bedre rammer for å holde arealer i drift, særlig knyttet til utfordring og drift av leiejord
  6. Fremmer kunnskap og interesse for landbruk og lokal matproduksjon gjennom å etablere skolehager og parsellhager

3.2. Utfordringsdokumentet 2019 (side 49)

  1. Rekrutteringen i landbruket er lav, gjennomsnittsalder på aktive bruk høy, og produsentmiljøet er svekket
  2. Melkeproduksjonen avtar i og med at melkekvoter selges ut av kommunen
  3. Andel leiejord er høy og få av leieforholdene oppfyller krav om ti års jordleieavtaler
  4. Økt gjengroing og redusert utnyttelse av utmarksbeite 

3.3 Nordland fylkeskommune - Regional plan landbruk i Nordland 2018-2030

Et bærekraftig og nyskapende landbruk i Nordland (redigert utdrag fra planen)

Planen er delt inn i tre tema: landbruk som næring, landbruk og samfunn og landbruk og arealforvaltning. Planen skal sette landbruket på den regionalpolitiske dagsorden, peke på muligheter og utfordringer, og styrke fortrinnene som arktisk landbruk har.

3.3.1. Mål
Øke matproduksjonen i samsvar med nasjonale mål, øke produktiviteten og verdiskapingen, sikre arealressursene (jordvern) og bidra til det grønne skiftet.

3.3.2. Strategier 

  1. Kunnskapsbygging og læring på tvers,
  2. Økt samarbeid mellom bønder, andre næringer og kompetansemiljø og mellom næringsliv, forskning, undervisning og forvaltning.
  3. Utvikle merkevarer
  4. Få frem flere bearbeidede produkter
  5. Utvikle kunnskapsbaserte tjenester og opplevelser.
  6. Utvikle nye produkter, tjenester og opplevelser.
  7. Skaffe markedsmuligheter for Nordlands landbruksprodukter (arktisk mat).
  8. Utvikle bærekraftige løsninger gjennom sirkulær økonomi og ta i bruk ny teknologi.

Landbruk som næring

  1. Utnytte våre komparative fortrinn (miljø, rein natur, arktisk mat).
  2. Styrke produksjonen av lokalmat (matfylke).
  3. Utvikle opplevelsestilbud på gårdsbruk som en del av reiselivet.
  4. Satse på bygdeservice, der gårdbrukere kan tilby tjenester til private, bedrifter og kommuner. Har mye utstyr som kan nyttes utenom sesong.

Landbruk og samfunn

  1. Biogass, erstatte proteiner fra soya med proteiner fra marin sektor er stikkord for sirkulær bioøkonomi.
  2. Urbant landbruk og parsellhager kan utvikles i by- og tettstedsområder. Utnytte gården som læringsarena der NAV, skoler mv. nytter seg av det opplæringstilbud gårdsbruk kan gi.

Landbruk og arealforvaltning

  1. Styrke jordvernet og sikre arealer til matproduksjon bl.a. gjennom hensynssoner landbruk (kjerneområder for landbruk) i arealplanen.
  2. Følge opp driveplikten gjennom langsiktige jordleieavtaler på 10 år.

3.3.3. Analyse
Planen er basert på metodikken smart spesialisering (SS). SS er en stedsbasert metodikk for utvikling, der regioner legger sine særegne forutsetninger (komparative fordeler) til grunn for planleggingen. SS handler om å få til ny utvikling basert og beslektet med det som er vellykket fra før. Landbruket i Nordland er i hovedsak en råvareprodusent. Verdiskaping kan økenes betydelig gjennom foredling, merkevarebygging. Det er behov for sterkere leverandørbedrifter og flere bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting for å lykkes med å klatre i verdikjeden eller skape nye verdikjeder. Næringsutviklingen må målrettes gjennom å bygge et næringsliv som består av sterke bedriftsnettverk og relevante samarbeidspartnere, og utnytte samhandling og synergieffekter.
Analysen av landbruket i Nordland viser at produksjonen i stor grad opprettholdes, mens det blir færre produsenter. Husdyrholdet er dominerende. Næringa er sterkt effektivisert og modernisert. Landbruket er småskala, med mye oppstykking av areal og stor andel leiejord. Mye lys og lite varme gir noen pre, f.eks. lite sykdom, høy kvalitet, god smak osv. 
Det grønne skiftet må også gjennomføres i landbruket. Klimaavtrykket må reduseres. Bioøkonomien er en viktig forutsetning for å lykkes med et grønt skifte. Det er mange spennende muligheter i Nordland som har et bredt spekter av biologiske ressurser både på hav og sjø. 

3.3.4. Eksisterende sterke næringsområder
Melkeproduksjonen er den viktigste i Nordland. Produksjonen har gått ned i nordfylket og gått opp på Helgeland. Den største geitmelkproduksjonen er i Vestvågøy. Sauetallet har holdt seg relativt stabilt i Nordland over mange år. Rikelig med beiteressurser. Det er et stort potensial for at landbruket kan tilby opplevelsesbasert turisme. Lofoten er her i en særstilling. Produksjon av lokal mat og gårdsutsalg er også en viktig del av opplevelsen.

3.3.5. Muligheter og uutnytta potensial
Det kan dyrkes mer bær og grønnsaker i Nordland. Kvaliteten er veldig høy. Produksjonen i dag er lav. Det er en del utfordringer knyttet til logistikk og volum. Av de store utmarksbeiteområdene nyttes i dag bare 30 % til beiting.  Nordland har også store skogressurser, men for Vestvågøy er dette begrenset. Det er også pekt på et potensial innen velferdstjenester og leiekjøring (bygdeservice).

3.3.6. Innovasjonssystemet og FoU i landbruket i Nordland 
Det pekes på fire samhandlingsarenaer for landbruket i Nordland: Partnerskap landbruk hos Fylkesmannen utarbeider RNP. Landbruksforum Nordland er en rådgivende gruppe for fylkesmannen innen miljø og kulturlandskap. Forskningsseminar landbruk er en møteplass mellom landbruksnæringa og forskningsinstituttene. Ressursgruppe reiseliv og Ressursgruppe Mat. Formål er å styrke Nordland sin posisjon som mat-, reise- og opplevelsesregion. Det fins ikke ett innovasjonssystem for landbruket i Nordland. Det er likevel mange sterke fagmiljø: Tine, Nortura, VGS Kleiva og Marka, NLR, Nibio, Nordlandsforskning, Nord universitet. Kunnskap om innovasjonssystemene i landbruket er viktig for å utvikle landbruket videre. Hvilke nettverk og samarbeidsrelasjoner finnes i dag? Gjennom å analysere relasjoner mellom bedriftene i landbruket, andre næringer og organisasjoner, kan en identifisere hvor nye innovasjoner kan oppstå ved å se på hvordan kunnskap blir fordelt. Det er viktig med et velfungerende innovasjonssystem der næringsliv, FoU- og utdanningsaktører og offentlig sektor samarbeider om utvikling. Slikt samarbeid og relasjoner må bygges over tid. Nordland når sjelden opp i konkurransen om nasjonale og internasjonale forskningsmidler innen landbruk. Det er viktig å få prosjekt til Nordland for å bygge kompetanse innen landbruket. Det drives ikke lenger planteforedling i Nordland. Dette er ei utfordring blant annet i forhold til endringer i klima. 

3.3.7. Kunnskap og kompetanse
Kompetanse og kunnskap er viktig for å styrke innovasjonsevne, verdiskaping og konkurransekraft over tid. Landbruksnæringa har lange tradisjoner for å bruke egne medlemsorganisasjoner til kompetanseheving. Mange av dagens gårdbruker mangler likevel fagutdanning innen landbruk. Det kreves derfor et kompetanseløft for de som er i næringa og de som skal rekrutteres inn i næringa. Fylkeskommunen kan bidra til å målrette utdanning- og kurstilbud om etterspurt kompetanse. Det stiller store kompetansekrav dersom en gårdbruker både skal være en dyktig agronom, bedriftsleder, entreprenør og nyskaper. 

3.3.8. Rekruttering
Stort behov for rekruttering til landbruksnæringen. Det har de siste årene vært stort oppsving til alle naturbruksstudiene. Også tilbudet med voksenagronomkurs har vært populært.

 

3.4. Pågående aktiviteter
Det er flere pågående aktiviteter som adresserer utfordringene og tar tak i muligheten i Landbruket. Nedenfor er prosjekter som er etablert på Vestvågøy eller som involverer landbruksnæringen i vår kommune.

3.4.1 Ny giv - nytt liv - regionalt utviklingsprosjekt
Treårig prosjekt (2018-2020) som involverer næringa i forhold til å adressere utfordringer og muligheter i fremtiden. Prosjektet støttes også av Vestvågøy kommune. Prosjektet har produsert er bredt kunnskapsgrunnlag og prioritert tiltak i de ulike områdene i regionen.

3.4.2. Kommunalt næringsfond - støtte til kjøp av melkekvoter
Utfordringsdokumentet 2019 påpeker at melkekvoter selges ut av kommunen (3.2. pkt. 2). For å motvirke dette er næringsfondet brukt til å gi støtte til bønder som kjøper melkekvoter som kommer for salg i kommunen. Tre bønder fikk slik støtte i 2018 og ett bruk har fått tilsagn 1. halvår 2019.

3.4.3 Biogassanlegg Vestvågøy
Prosjektet startet opp i 2018 som en mulighetsstudie for et sentralt biogassanlegg på Vestvågøy. Hovedmålet med prosjektet var å avklare råstofftilgang og mulighet for å bruke bioresten i landbruket. Konklusjonen var at det ikke var råstofftilgang som ga grunnlag for et større, sentralt anlegg, men at mindre gårdsanlegg kunne være løsningen. Studien er støttet av Vestvågøy kommune, som også er med i det videre arbeidet i 2019. Prosjektet skal være med på å bidra positivt til klimautfordringene som landbruket har og er i henhold til regional landbruksplan på samfunnsområdet.

Mer kommer...

3.5 Muligheter landbruk

Mer kommer...

Til toppen av siden

 

4. Sjømat og reiseliv

4.1. Utfordringer

De mest omtalte utfordringene i media i forhold mellom sjømat og reiseliv er kritikken fisketurismen har fått gjennom at turister tar med seg ulovlige mengder fisk hjem. Kritikken går både på mengden fisk og ressurssløsing gjennom bruk kun av de mest verdifulle delene av fisken. 

Det stadig større presset på omgjøring av industriarealer til fritid og turisme oppfattes å være en trussel for videre utvikling av fiskeriindustri og fiskerinæringen generelt.

4.2 Aktiviteteret

4.2.1 Fisketurisme med profesjonelle fiskere
Det har vært jobbet systematisk med utvikling av reiselivstilbud basert på at besøkende kan bli med fiskere ut i vintersesongen eller på sommeren. Prosjektet Desinasjon Ballstad har utvikling av fisketurisme som eget delprogram.

4.2.2 Visningssenter for lakseoppdrett og tørrfisk
Lofoten Seafood Center - Lofoten Seafood Export i Morstund har lagt ned store ressurser i å bygge opp et visningssenter for lakseoppdrett og produksjon av tørrfisk. Dette er kombinert med restaurant som i hovedsak bruker de samme råvarene.

4.3 Muligheter

Havfisketuristen er den som legger igjen desidert mest pr besøksdøgn. Reisetrenden er at de besøkende ønsker genuine opplevelser og se hvordan lokalbefolkningen lever. Å utvikle flere betalbare aktiviteter knyttet til en av våre hovednæringsveier har et stort potensiale. 

Til toppen av siden

5. Sjømat og landbruk

5.1. Utfordringer

Tekst kommer

5.2 Aktiviteter

Tekst kommer

5.3 Muligheter

Tekst kommer

Til toppen av siden

6. Reiseliv og landbruk

Som stor landbrukskommune er det viktig at reiselivet og landbruksnæringen finner gode løsninger sammen og sikrer utvikling i begge næringene. 

6.1. Utfordringer

Utfordringer i skjæringspunktet mellom reiseliv og landbruk kommer tydeligst frem i areal- og brukskonflikter. Slitasje i utmark, villcamping og parkeringsproblematikk. De områdene som benyttes av turistene eies i hovedsak av bønder. Det er også press på endring av arealformål fra landbruk, natur og fritid (LNF) til fritids- og turistformål. Lav lønnsomhet i næringa søkes kompensert med tilrettelegging for utleie og turistaktivitet.

6.2 Aktiviteter

Lokalmatproduksjon er kanskje en av de aktivitetene som er mest betydningsfull for reiselivet i tillegg til vedlikehold av kulturlandskapet. I tillegg kommer en rekke andre målrettede prosjekter.

6.2.1. Utmarksprosjekt - turister og beitedyr
I samarbeid med bondelagene, Norsk Landbruksrådgivning og Destination Lofoten starter Lofoten Matpark i 2019 et prosjekt som omhandler bruk av vår felles utmark, hvor målet er å informerer om hvordan reisende og lokalbefolkning kan forholde seg til dyr og dyrehold i utmarka. Mer om prosjektet her...

6.2.2. Lofoten Farmtrail - utvikling av næring på gårder, baser på gamle ferdselsveier
Prosjektet ledet av Lofoten Matpark har fokus på tilrettelegging og merking av turstier, formidling av natur- og kulturbaserte opplevelser, nettverksbygging mellom gårdsbedriftene og felles markedsføring. Prosjektet bygger i mindre grad opp rundt lokal målsettinger, men desto mer rundt strategiene i regional plan for landbruk, pkt 1, 2, 5, 6, 9 og 11 (3.3.2.).  Prosjektet tar også tak i flere målsettinger og utfordinger innen reiselivet.

6.3 Muligheter

Tekst kommer

Til toppen av siden

7. Reiseliv, sjømat og landbruk

7.1. Utfordringer

Tekst kommer

7.2 Aktiviteter

Tekst kommer

7.3 Muligheter

Tekst kommer

8. Bygg og anlegg

Tekst kommer

9. Handel/service

Tekst kommer

10. Utvikling/utdanning

Tekst kommer

11. KIFT

Tekst kommer

12. Forvaltning

Tekst kommer

Kontakt

Sigve Olsen
Næringssjef
E-post
Telefon 76 05 43 74
Mobil 481 55 003