Program tirsdag den 3. mai
- 09.00: Velkommen og åpning av seminaret ved leder for NTNU Universitetsbiblioteket Sigurd Eriksson og preses DKNVS May Thorseth
- 09.15: Per-Olav Broback Rasch – Virke som riksarkivar og arveoppgjør etter Schøning
- 09.45: Alexander Lyngsnes – Schønings boksamling i Gunnerusbiblioteket
- 10.15: Ida Bull – Fra barndom i Lofoten via studier i København til pedagogisk virke i Trondheim
- 10.45: Kaffepause
- 11.00: Øystein Ekroll – Schøning og Nidarosdomen – å beskrive det ubeskrevne
- 11.30: Rolv Nøtvik Jakobsen – Schøning og stiftinga av Videnskapsselskapet i Trondheim
- 12.00-13.00: Lunsj
- 13.00: Maria Halle – Her er Qvindfolkene meget drivtige - synet på kvinners markedsrettede arbeid i Gerhard Schønings reiseskildringer
- 13.30: Stian Bones – Historie og nasjon hos Gerhard Schøning
- 14.00: Kaffepause
- 14.15: Jakob Maliks – Schønings klimateorier
- 14.45: Nils Voje Johansen – En reise til planeten Venus – Gerhard Schøning som science fiction-forfatter
- 15.15: Avslutning
Program Onsdag den 4. mai
- 12.00 Gjennomgang av Utstillingen på Gunnerusbiblioteket
- 14.00 Byvandring. Nidarosdomen og Erkebiskopsgården. Besøk/omvisning på Gerhard Schøning Skole.
- 15.00-1800 Busstur til Bynesset
I tillegg blir det omvisning på Gerhard Schøning skole.
Utdypende historie
Eldar Stig Andersen har delt mer historie som er med på å gi oss en bedre forståelse av hans liv, virke og tilknytning til Trondheim.
Det kan nevnes at på Bynesset kirke var Johan Albertsen Crantz prost. Han syntes at bondekonene burde selge varene sine på torget da det vanligvis var bonden som solgte varene og som oftes ble pengene de tjente brukt til øl på kroen. Dette skapte mange veldig fattige familier og fattige barn uten utdannelse. Sogneprest Johan Albertsen Crantz så dette og fikk bondekonene til å ta seg av torghandelen/familieøkonomien og dermed forbedret familieøkonomien seg umiddelbart. Dette fikk Gerhard Schøning med seg og da sogneprest Johan A. Crantz døde 29. desember 1751 mente Gerhard Schøning han fortjente en bauta. Er i dag i dialog med Bynesset kirke om en digital bauta etter Johan Albertsen Crantz 270 år etter sin død. Det kan også nevnes at Johan sin bror Peder Albertsen Crantz var prest i Buksnes og Hol og han døpte Gerhard Schøning i 1722. Johan Crantz Christensen var 1 av 12 valgmenn som skulle velge en utsendelse til Eidsvoll og som gikk inn i Herredstyrelsen som styrte landet videre med grunnloven fra Eidsvoll som grunnlag. Johan Crantz Christensen sin oldefar het Peder Albertsen Crantz prest i Buksnes og Hol og han var som sagt bror til prosten Johan Albertsen Crantz i Bynesset kirke. Det kan også nevnes at det er over 30 etterkommere av Peder A. Crantz som har fått navnet Johan/Johanna oppkalt etter prosten på Bynesset, Johan A. Crantz.
Det kan også nevnes at Bjørn Ursin Jentoft Graae Hansen ble valgt til utsendelse til Eidsvoll av de 12 valgmennene med underskrift av kongebrevet av 12 valgmenn den 19. mai 1814. (Se kongebrevet på Eidsvollsbautaen på Uttakleiv). Ingen av dem visste da at alt var over den 17. mai 1814. Bjørn Ursin Jentoft Graae Hansen sin far het Hans Jentoft Graae Olsen og han fikk Apnes gård overskjøtet til seg fra Anne Elisabeth Michaelsdatter Ursin som var moster (mors søster) til Gerhard Schøning. Hun hadde arvet gården av Hans Ursin Jentoft Graae Olsen sin farmor Gertrud Olsdatter som var gammeltante til Gerhard Schøning og ætta av en gammel Hanseaterslekt. Hun var gift med Gerhard Schøning sin gammelonkel, Johannes Bjørnsen Ursin som var bror til presten Michael Bjørnsen Ursin, morfar til Gerhard Schøning. Det var han som etter sine studier i København kom hjem og sa til sin far Bjørn Michelsen at nå skal jeg og alle mine søsken bruke Ursin til slektsnavn etter Ursus som betyr Bjørn på latinsk. Slik ble det og et eget våpenskjold med en bjørn i sentrum ble laget. Våpenskjoldet finnes i Norsk Adelskalenders våpenbok i Oslo.