Sinnemestringsgruppe

Har du problemer med å kontrollere temperamentet ditt, eller utsetter du familien eller andre for vold når du blir sint? 

Sinnemestring
Et tilbud til kvinner og menn med volds- og aggresjonsproblemer
Sinneterapi er et tilbud til kvinner og menn som har problemer med å finne passende reaksjonsformer. Hos oss møter du behandlere som har god kjennskap til denne problematikken samt lang erfaring med ulike former for vold og aggresjon. I tillegg til den hjelp det kan være for den enkelte klient, tror vi også det kan bidra til økt livskvalitet for øvrige familiemedlemmer.  
 

Vestvågøy kommune ved barnevernet og avdeling for psykisk helse tilbyr nå sinnemestringskurs i tråd med Brøset-modellen.

Kurset starter opp i oktober og har ukentlige møter i 16 uker. Ta kontakt med Kristoffer Johansen (se høyre marg) for mer informasjon. 

 

Når har jeg et sinneproblem?

Sinne er en normal følelse, og alle kan oppleve at de blir sinte av og til. Men hvis du opplever at du ikke klarer å kontrollere temperamentet ditt, eller at ditt sinne skaper frykt og uforutsigbarhet for deg selv eller de rundt deg, bør du søke hjelp for det.

Noen kan bli så sinte at de utøver vold. Det kan dreie seg om fysisk vold, som å dytte, holde fast, slå, sparke, eller "banke opp". Volden kan være seksuell. Det kan også dreie seg om psykisk vold, som trusler, nedsettende kommentarer eller kontrollering. Volden kan også være materiell, for eksempel når man slår i dører eller vegger, knuser eller ødelegger gjenstander, river i stykker klær, kaster og raserer inventar.

 

Alvorlige konsekvenser

Fysisk vold er konkrete handlinger som strekker seg fra holdning, risting, dytting og ørefiker - til alvorlige skadelige handlinger  - i verste fall drap. For dem som utsettes for volden, er den fysiske skaden sjelden det viktigste. Det truende inntrykket og sinnet som følger handlingene, gjør mest vondt. Psykisk vold er handlinger som skremmer, ydmyker og kontrollerer, eller gjør noe som får andre til å føle seg mindreverdig og usikker. Det kan være trusler, det kan være nedvurderende og ydmykende bemerkninger. Psykisk vold får folk til å føle seg "små", usikre, urolig og redde. All vold skaper utrygghet, og kan oppleves som svært skremmende, truende og krenkende. På samme måte kan all vold kan gi alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt for det, både i form av fysiske og psykiske helseplager.

De aller fleste som utøver vold mot sine nærmeste ønsker ikke å bruke vold, og opplever skyldfølelse etter voldshandlingen. Noen som bruker vold har selv blitt utsatt for vold. Andre opplever at stress i hverdagen har startet en voldsspiral de ikke klarer å komme ut av på egenhånd.

Vold er ditt ansvar
Vold er en av mange alternative måter å reagere på. Når du bruker vold, er dette din reaksjonsform - ditt alternativ. Mange vil føle at det ikke finnes alternativer, at det ikke er mulig å reagere på andre måter, eller de klarer ikke å styre seg selv. Det finnes alternativer til vold, men mange trenger hjelp til å gjøre seg bruk av dem.

Vold er bare en av mange måter å reagere på når man blir sint, og noen må ha hjelp til å innarbeide nye reaksjonsmåter. Gjennom samtaler og systematisk arbeid er det mulig å bryte destruktive reaksjoner og handlinger.

Det blir ikke bedre, det blir verre
Volden blir ikke borte av seg selv. Du må ta den alvorlig og gjøre noe med den. Dette er vanskelig, mange kvinner og menn trenger hjelp til denne jobben. Som person må du være villig til å se på dine egne reaksjoner.

Vold løser ikke problemer Vold løser ingen problemer.
Den som utsettes for vold tar skade av det. Vold gir både fysiske og psykiske sår.  Det største "såret" er den angst vold skaper. Vold dreper følelser, og derfor vil volden drepe kjærligheten. Volden smerter også for den som bruker den. Det er vondt å leve sammen med en når du ikke kan vite om hun/han er sammen med deg fordi hun/han er redd deg, eller fordi hun/han er glad i deg. Hvis det er et mål for deg å kunne leve i et harmonisk forhold, preget av gjensidig respekt, så er vold den dårligste veien til dette målet. 

Kontakt

Kristoffer Johansen
Avdelingsleder rus og psykiatri
E-post
Mobil 454 48 452