-Vestvågøy først i Norge

Vestvågøy kommune er den første i Norge og mest sannsynlig også i verden, som har gjennomført tilrettelagte møter for å oppnå gode leieavtaler på dyrket jord. Dette sa forsker Ann Kristin Eide i Nordlandsforskning til de 20 som deltok på et kveldsmøte om leiejord på Leknes 21. november. 

Møtet var et ledd i arbeidet med å få i stand skriftlige leieavtaler på landbruksarealer. Til dette møte var det sendt skriftlig invitasjon til alle jordeiere og gårdbrukere i et avgrenset område. Ordføreren deltok på møtet og åpnet med å understreke at landbruksnæringen er viktig for Vestvågøy kommune som er en av de største landbrukskommunene i Nord-Norge.

I 2017 var det registrert 31.472 da landbruksareal i drift i kommunen. Av dette var 16.500 da eller 52 prosent leid areal.  Det er stor variasjon mellom bygdene i kommunen. En lovendring i 2009 skjerpet plikten til å holde jordbruksarealene i hevd gjennom aktiv drift. Driveplikten kan enten oppfylles gjennom egen drift, eller ved at arealet leies ut gjennom skriftlig kontrakt. Det er eier som har plikt til å skaffe leietaker. Driveplikten gjelder også på eiendommer under 35 da dyrket areal og bare parker og hager er unntatt.

Leieavtalen skal normalt ha en varighet på 10 år. I spesielle tilfeller kan kommunen gi dispensasjon fra denne regelen.  Driveplikten er evigvarende i den forstand at når avtaleperioden går ut må det inngås ny 10-årig leieavtale. Leieavtalen gjelder bare landbruksarealet og eier har fortsatt full råderett over eiendommen. Leietaker får hverken hevd eller rett til å leie arealet videre etter at avtalen er utløpt.

På møtet ble det understreket at det er viktig å skrive en tydelig avtale og at det må følge med et kart der arealet som leies ut er markert. På et slikt kart bør man også markerer inn- og avkjørsler, gjerder som skal vedlikeholdes, driftsveier, lagerplass for rundballer mv. Det er også gunstig med en tilstandsrapport som beskriver gjerder, veier, tilstand og alder på eng mv. Dette gjør det enklere å vurdere om leietaker for eksempel har holdt arealet i hevd. På større eiendommer bør en vurdere å tinglyse avtalen. Det er uansett viktig at avtalen signeres av begge parter og to vitner. Avtalen skrives i tre eksemplarer. Et eksemplar til hver av partene og et som sendes til kommunen. Kommunen skal godkjenne avtalen før den regnes som gyldig. 

Leiepris må gjenspeile kvaliteten på arealene. Dersom leietaker gjør store investeringer på eiendommen er det naturlig at dette går til fratrekk på leieprisen. 

Prosjektet i Vestvågøy gjennomføres i samarbeid med et nasjonalt prosjekt som heter LandFrag. Ann Kristin Eide fra Nordlandsforskning deltok som representant for dette prosjektet og oppfordret de fremmøtte til å bestille tilrettelagte møter. I og med at utleie og leie av jord er en sak som berører både økonomi og følelser viser det seg å være nyttig å ha nøytrale personer med i prosessen. Lokale rådgivere og ansatte i kommunen blir lett ansett som partiske. De tilrettelagte møtene ledes av ansatte i konfliktrådet. Disse har lang erfaring i å lede møter og de kommer utenfra.