Oppstart av arbeid med kulturminneplan

Planen skal gi kunnskap om fortida og avklare hvilke kulturminner vi vil ta vare på i framtida. Vi vil gjerne ha dine innspill!

Klikk for stort bildeIllustrasjonsbilde 

Øya vår er rik på spor fra menneskene som har vært her før oss – spor fra deres hverdagsliv, gesjefter, bygningsskikker og ritualer. Nå skal Vestvågøy kommune lage en plan for kulturminner. Planen skal gi kunnskap om fortida og avklare hvilke kulturminner vi vil ta vare på i framtida. 

Kulturmiljøer, nyere tids kulturminner og kulturlandskap

Vestvågøy kommune har fått midler fra Riksantikvaren til å gjennomføre kulturminneplanen. Fra før har vi kulturminneplan for Lofoten, nå skal vi også få en egen plan for Vestvågøya. Planen vil ha tre hovedtema: kulturmiljøer, nyere tids kulturminner og kulturlandskap.

Vi er glad for å få hjelp av arkitekt Inger Unstad til arbeidet med å samle inn kunnskap og dokumentere kulturminner. Hun vil også se på kulturmiljøene som ble trukket frem i grendemøtene som kommunen holdt i arbeidet med arealplanen i 2018.

Til arbeidet trenger vi også innspill fra innbyggere, og håper det vil være mulig å gjennomføre kulturminnemøter i 2021.

Om kulturminner, av Inger Unstad

“Du går så lett på denne jord, det er så vidt du setter spor”

(Andre Bjerke)

Klikk for stort bildeDen som beveger seg setter spor, i det blå landskapet, på den grønne mosekledde bakken. Som beitedyret følger de fleste av oss historienes opptegnede stier. Tråkk som definerer landskapet. Tydelige veifar som viser oss den enkleste veien mot en kjent fremtid.  Avtrykk i lyng forsvinner, men blir kanskje bevart i noens erindring. All ferdsel som setter spor gir minner om en kultur. De avtrykk dine foreldre, besteforeldre – dine forfedre etterlot seg er kulturminner. Også merker etter okkupantene, de vi ikke inviterte inn som vi sliter med å glemme, fysiske minner etter dem er også våre kulturminner.

Vi bygger vår fysiske virkelighet på en tradisjon av kunnskap og erfaring. Arkeologi og historie er vitenskaper som gir oss verktøy for å forstå denne sammenhengen. De boklærde bruker sin kunnskap til å tolke avtrykkene som er tegnet i landskapet. De eldste sporene vi kjenner til er fra steinalderen. Sporene etter vikingene er tydeligere, vi finner de stort sett over hele øya. Noen ganger skjer det at lokalbefolkningen «setter fagfolka til veggs» og konklusjoner omdefineres. Det gjør oss stolte, styrker vår identitet og får oss til å forstå at lokal kunnskap, noen ganger er avgjørende.

Verdien av kulturminner

Når vi pløyer en åker, endrer vi landskapet fra natur til kulturlandskap. Stolper vi reiser bidrar til at kulturlandskap endres til kulturmiljø.  Et kulturminne har verdi avhengig av hvem som har definisjonsmakten. Våre folkevalgte vedtar lover som gir oss verktøy til å sette verdi på historiens avtrykk. Noen avtrykk vernes, andre fredes – og noen få settes på UNESCO’s verdensarvliste. Historiske hendelser og etnisk tilhørighet er noen av faktorene som gjør at fysiske miljøer tillegges ulik verdi. Slik blir en stavkirke gitt større verdi enn steinkaiene i Stamsund i nasjonal sammenheng. Samisk tilhørighet gjør at en tømret stue i Lyngen har større verdi enn om den samme bua var satt opp på Ballstad. De mange toene på Unstad oppleves av dem som har røtter i bygda, som usigelig betydningsfulle. I en nasjonal sammenheng fremstår de som “ubetydelige spor etter ubetydelige mennesker”.

Klikk for stort bilde

Om kulturminneplanen

Som samfunn har vi plikt til å ta vare på våre minner, også de vi helst vil glemme. Forsvinner de fysiske sporene, viskes vår identitet gradvis ut. Store deler av vår kultur blir usynlig for alle de som ikke bærer på våre erindringer.

Arbeidet med kulturminneplanen har som mål å presentere deler av vår felles fysiske historie. Planen skal verdisette utvalgte fysiske minner og det skal lages en plan på hvordan vi på best mulig til i felleskap forvalte dem. Nasjonale vernemyndigheter gir oss føringer, men det er vi som kommune som i samarbeid med lokalbefolkningen, skal ta avgjørelsene.

Erindring om kulturminnenes opprinnelse tydeliggjør vår historie, og skaper en felles identitet. Vi håper at arbeidet med denne planen skal bidra til økt fokus på våre kulturmiljøer og de enkelte sporene etter våre forfedre, og kanskje bidra til å øke vår stolthet.

Har du innspill til arbeidet med kulturminneplanen?

Ta kontakt med Inger Unstad på mail inger@i-galleri.no eller telefon 901 10 906.

Inger har også laget denne siden på Facebook: Kulturminner på Vestvågøy

Kontakt

Inger Unstad
Konsulent kulturminneplan
E-post
Mobil 901 10 906