Nyhetsbrev uke 47

Noe få fine saker i ukas nyhetsbrev.Klikk for stort bilde 

Plankonferansen 2020 - Vestvågøy edition

Årlig arrangeres plankonferansen i Nordland med Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune og Husbanken i Bodø som arrangører. I år ble plankonferanse holdt i digital form, og det arrangeres en serie webinarer i november og desember.

Overordnet tema er «Bærekraftsmåla mot 2030 – har vi en plan eller?»

Flere kommuner har tatt tak i de 17 bærekraftsmålene (FNs bærekraftsmål) når planstrategier og kommuneplaner utarbeides. Det oppleves som en stor utfordring når globale mål skal tas ned på det lokale og regionale nivået.

Onsdag 19. november var det Vestvågøy kommune sin tur til å holde webinar.

Denne torsdagen var det 77 tilhørere fra Nordlands kommuner, Fylkesmannen og Nordland Fylkeskommune som logget seg på for å se diskusjonen fra Leknes. 

Tema var «Kommunen som planmyndighet – tas regionale og nasjonale hensyn i planprosessene?»

Klikk for stort bildeSøren Fredrik Voie (politiker og styremedlem styringsgruppa arealplan ), Ordfører Remi Solberg, arealplanlegger og prosjektleder arealplan Eva-Mari Rahkola og arealplanlegger Jochen Caesar. Ordstyrer var samfunnsplanlegger Heidi Bergsli.
Spørsmålet ble diskutert med utgangspunkt i kommuneplanens arealplan, med hovedtemaene hvordan lokale behov forhandles mot regionale og nasjonale krav, hvor stor selvstendig mulighet  kommunen har for å styrke samfunnsutviklingen, og hvordan FNs bærekraftmål kan oversettes i planleggingen.

Et par av utsagnene underveis: «Planprosessen er viktigere enn selv planen» - Søren Fredrik Voie, «Plan er faktisk ganske sexy!» - Remi Solberg.

Samtalen ga et godt innblikk i arbeidet som gjøres og hvorfor samarbeid med beboere, næringsaktører, politikere, foreninger og lag og administrasjonen er viktig. 

Dersom du vil se diskusjonen fra Leknes finner du den her...

Lofoten har fått sin egen klimarådgiver

Lofotkommunene jobber sammen for å få giv i klimaplanarbeidet, og Lofotkraft, Lofotrådet og Destination Lofoten har gått sammen om satsing på elektrifisering i Lofoten, kalt De grønne øyene. For å styrke dette arbeidet er vi så heldige å ha fått Ingrid Slungaard Myklebust med på laget. Stillinga hennes som klimarådgiver er støttet av alle kommunene i Lofoten og Fylkesmannen i Nordland. Her kan dere bli litt kjent med Ingrid, og hvorfor hun  ser fram til å ta del i klimasamarbeidet i regionen vår. 

Klikk for stort bildeKlimarådgiver Ingrid Slungaard MyklebustHva skal du gjøre i stillinga som klimarådgiver, og hva har du med deg inn i stillinga?

Som klimarådgiver er min oppgave å være en ressursperson for regionen i arbeidet med å nå målene vi setter oss for å sette Lofoten i front i å være en klimavennlig og god region å bo i, jobbe i og reise i.

Jeg er utdannet sivilingeniør innen Energi og miljø, og har jobbet hele mitt yrkesaktive liv fram til nå i Trondheim. De siste ti årene jobbet jeg for statsforetaket Enova, med strategiarbeid og støtte til ny energi- og klimateknologi. Jeg satte spesielt stor pris på å jobbe med folk som brenner for jobben og faget sitt, og som våger å tenke nytt. Jeg har også verdsatt å samarbeide med dyktige folk i både offentlig sektor og privat næringsliv som har lagt inn en ekstra innsats og vilje for å få ned energibruken og bli best i klimateknologi. For dem handler det om å opprettholde konkurransedyktighet i framtida. Det har vært givende og lært meg mye. Det er inspirerende å erfare hvor mye dyktige folk det er rundt omkring i Norges land.

Hvorfor Lofoten?

Avgjørelsen om å flytte nordover til Lofoten ble tatt for lenge siden. Jon Petter, mannen min, kommer fra Svolvær, men flyttet herfra tidlig i tjueårene. Jeg har blitt mer og mer glad i regionen for hver gang jeg har vært her oppe. Kultur, folk, natur og et «rått driv» uten fotnoter ga etter hvert en magefølelse som sa at her vil vi bo. Det endte opp med at vi tok beslutningen om å flytte på oss og bygge ei framtid her for oss og datteren vår Karen Marie (6). Flyttelasset ble sendt oppover allerede våren 2019.

Vi kom hit i oktober i år, via en lang omvei; nemlig 45 tusen nautiske mil i egen seilbåt hele jorda rundt. En jordomseiling er en intensivstudie og praktisering av samarbeid, gjennomføring, og et vell av ulike tema, inntrykk og erfaringer. Det er nok også en erfaring som vil komme godt med framover.

Nå har vi omsider klappet til kai i vår nye hjemmehavn, og bor foreløpig i båten vår «Vilja» ved Lofoten Rorbuer. Etter hvert tenker vi å flytte på land, i heimen som en gang tilhørte Jon Petters besteforeldre på Storøya. Vi føler vi går spennende og meningsfulle tider i møte på alle fronter. Den følelsen er forsterket ved at jeg nå begynner i en jobb som er så relevant for det jeg har erfaring med fra før og kan bidra med dette. Og så er det jo unektelig inspirerende å jobbe for at regionen der jenta mi skal vokse opp, som er  rik på tradisjon og natur, utvikles i en framtidsrettet og klimavennlig retning.

Hva er det du gleder deg spesielt til å jobbe med?

De seks Lofotkommunene har jo både fellestrekk og individuelle særtrekk. Jeg ser spesielt fram til å kunne jobbe for regionen som helhet, samtidig som vi utnytter potensialet best mulig i den enkelte kommune. Det gjelder å tilrettelegge for at det skal være enkelt - og aller helst enklest - å velge klimavennlig, det være seg om en er på jobb, hjemme eller på ferie her i Lofoten. Jeg ser det som en viktig oppgave å hjelpe kommunene til å finne de spesielle fortrinnene og mulighetene i den enkelte kommune, slik at de kan hevde seg og bli grønnere med trykk på der det er aller mest hensiktsmessig og monner. Klimanettverket, som består av representanter fra alle seks kommuner, blir en viktig samarbeidspartner. Lofotrådets satsing på å innhente midler fra fylkesmannen til å engasjere en klimarådgiver for regionen viser jo også at klimasatsingen er ledelsesforankret og i fokus. Det er en viktig forutsetning.

Batteri i fartøy

I går deltok jeg på et spennende webinar som var midt i blinken for regionen jeg nå jobber for. Jeg deltok nemlig på et webinar i regi av Enova om finansiell støtte til elektrifisering av fartøy. Enova lanserte nylig et støtteprogram med tittelen «Batteri i fartøy». Med dette har de rigget opp et støtteprogram som skal være lettbeint og enkelt å både søke og rapportere på. Dette kan være aktuelt for mange typer fartøy, for eksempel små og store fiskefartøy og servicefartøy for fiskeoppdrettsanlegg.

Støttenivået avhenger av type fartøy og dets størrelse. Som eksempel kan nevnes at fiskefartøy på under 15 meter kan få støtte på opptil 18 000 kr per kWh batteri. Større fiskebåter får opptil 16 000 kr per kWh. Det ligger en kalkulator ute på nettsiden til Enova som ved bare et par tastetrykk beregner støtten. I tillegg kan en få støtte til kjøp av landstrømsystem.

Det er alltid gledelig når vi finner støtteprogram som er enkle for søkeren og favner mange. Jeg håper at dette støtteprogrammet gir det positive løftet som skal til for at mange fiskere og oppdrettsanlegg her i Lofoten nå tar steget til å gå for batteridrift på fartøyene sine. Enova opplyser at støttesatsen typisk er høyest til å begynne med og kan bli redusert etter hvert som flere fartøy har gjennomført tiltaket. Så her kan det lønne seg å hive seg rundt og slå til. Dette er en mulighet for fiskenæringen i Lofoten til profilere seg som framtidsrettet og klimavennlig.

Mer info om programmet og søknad er på Enovas hjemmeside her: https://www.enova.no/bedrift/maritim-transport/batteri-i-fartoy

Statistikk testing og anrop på koronatelefonen

De som bemanner koronatelefonen og jobber i testteamet og smittesporing har travel dager og gjør en knakende god jobb. Det føres nå løpende statistikk for mottatte samtaler og antall personer testet. Nedenfor er en oversikt for de siste ukene. I tillegg til henvendelse på koronatelefonen har kommuneoverlegene en rekke henvendelser fra publikum. Det vil etterhvert bli utarbeidet statistikk som også viser hvordan det var tidligere i år.

Klikk for stort bilde

Tildeling av midler ekstraordinært næringsfond (covid-19)

12. november hadde næringsutvalget møtet hvor søknadene etter 2. og siste søknadsrunde ble behandlet. Total 77 søknader ble behandlet på de to søknadsrundene og hele fondet på kr. 2.942.275 fordelt på 40 prosjekter. Samlet kom det inn søknader om 16 millioner i støtte og summert var prosjektene på om lag 110 millioner kr. Mer om næringsfondet og behandling av søknaden finnes her...