Takket være de omfattende nasjonale tiltak og den store innsatsen hver og en har gjort, er koronapandemien nå i en roligere fase. For å holde på dette må vi fortsette å gjøre vårt. - Følg de fire store, oppfordrer kommuneoverlegene.
Da arbeidet startet i slutten av mars var det stor mangel på smittevernutstyr. I denne fasen bidro mange lokalt, blant annet tannlegekontorene (Skulbru & Bergsdal, Albert), Lofotr Vikingmuseum, Insula, Byggmaker, Byggtorget, Lofoten Supply Team, samt flere hudpleieklinikker stilte opp med det som de hadde inne.
Etter hvert har situasjonen blitt bedre, og vi har nå et visst lager av smittevernutstyr på plass. Det gjelder både hansker, frakker, munnbind, åndredrettsvern og øyebeskyttelse. Mye av dette er kommet via sentrale innkjøp som styres av helseforetakene, men også her har vi hatt godt samarbeid med andre aktører. Spesielt Berg Yrkesklær har vært veldig på tilbudssiden og fått inn mye.
Å få tak i stellefrakker som oppfyller krav til smittevern har vært vanskelig. Husfliden var tidlig på banen, og kommunen har nå inngått avtale med de om å sy smittevernfrakker. Vi vurderer også om vi her skal be om hjelp fra andre til å sy, der vi skaffer stoff og tegninger. Mer informasjon kommer.
Visirer har også vært krevende å få inn. Her har dataentusiaster rundt om i landet startet dugnaden «Makers mot Covid 19», der de bruker 3D-printere for å lage visirer. Kommunen har fått levert derfra, og har kun bidratt med litt til materiell og frakt. Her kan alle bidra i spleis hvis de ønsker.
I tillegg har mange lokale leverandører hevet seg rundt og skaffet utstyr de vanligvis ikke selger, for å bidra til smittevern. Vi har også hatt et godt samarbeid med Nordlandssykehuset Lofoten når det gjelder å få inn medisinsk-teknisk utstyr.
En stor takk til alle!
Aktuell forskning fra fagmiljø i kommunen
Det helsefaglige forskningsmiljøet knyttet til Nord Universitet og Vestvågøy kommune leverer stadig relevant kunnskap. Nå sist kom boka «Bo lenger hjemme» av Solrun Holm og Heidi Wiik. Tidligere er også «Hverdagsrehabilitering» av Trude A. Hartviksen og Berit M. Sjølie publisert.
«Bo lenger hjemme» er en fagbok for studenter og helsepersonell som vil være oppdatert på den viktigste omstillingen som nå skjer innenfor helse- og omsorgssektoren i Norge. Målet som både kommuner og stat jobber fram mot, er at vi skal kunne få den helsehjelpen vi trenger i vårt eget hjem, så lenge som som mulig.
Boka ser både på endrede behov hos brukerne, og hvordan tjenestene skal samhandle med bruker og med frivillighet for å møte disse behovene. Organisasjons-struktur og organisasjons-kultur er viktige stikkord, den ser også på helhetlige pasientforløp, og på bruk av velferdsteknologi.
Solrun Holm er sykepleier, og ble i 2017 den første som hadde doktograds-disputas lagt til kommunen. Hun er nå leder på fagutviklingsavdelingen i kommunen. Heidi Wiik er vernepleier, og har vært leder innenfor både hjemmetjeneste og institusjon i kommunen. Hun er i dag IKT-koordinator i omsorgs-tjenesten.
«Hverdagsrehabilitering» er også skrevet for studenter og helsepersonell, og handler om en viktig kvalitetsforbedring for kommunal helse- og omsorgstjenester. Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig, målrettet innsats i brukers eget hjem. Målet er å bidra til at brukeren blir mer selvhjulpen i de aktivitetene som er viktige for han/henne i hverdagslivet. Den ser blant annet på hva som er viktig for at en skal lykkes med dette, og trekker fram forankring i organisasjonen, intensive ressurser i en periode, endret kultur og holdninger hos ansatte, tverrfaglig samarbeid, motiverte brukere og pårørende, og å finne de rette brukerne.
Trude Hartviksen er ergoterapeut, og har arbeidet på sykehuset og vært tilknyttet kommunen. Hun er i dag stipendiat i Nord Universitet. Berit M. Sjølie er sykepleier, har arbeidet som leder i omsorgstjenesten i kommunen, og er i dag universitetslektor/studieleder i Nord Universitet.
Tett oppfølging av næringslivet
Sammen med Vest-Lofoten næringsforening og Lofoten Matpark har Vestvågøy kommune jobbet med å få oversikt over situasjonen og behov i næringslivet som følge av koronakrisen. Aktivitetene som oppfølging av dette arbeidet har vært/er:
Webinar med næringsforeninga
Vestvågøy Kommune har vært med å arrangere et webinar. Ingrid Sommerli fra Kunnsksparken Bodø fortalte om krisementorordninga til Innovasjon Norge. Mentorordninga er en lavterskelordning for bedrifter som trenger rådgivning på grunn av utfordringer med situasjonen rundt korona.
Innovasjonssøknader
Lofoten Matpark melder om høy aktivitet i reiselivet i Vest-Lofoten. Matparken arbeider nå med søknadsprosesser mellom 6-8 bedrifter og organisasjoner i Vest-Lofoten. Dette er hovedsakelig søknader som skal til innovasjonsapparatet. Innovasjon Norge tilbyr bedre vilkår for sine bedrifter og har også fått økt sine rammer betraktelig.
Gratis rådgivning for nyetablerte bedrifter og bedrifter i en etablererfase.
I samarbeid med Lofoten Matpark vil kommunen den kommende tiden tilby gratis veiledning for oppstartsbedrifter. Gjennom kommunens undersøkelse om tilstanden i næringslivet har vi sett at det er spesielle utfordringer for nyetablerte bedrifter. Derfor ønsker vi å lansere et lavterskeltiltak for nyetablerte bedrifter som trenger rådgivning eller prosessveiledning. Matparken har tidligere bistått kommunen med rådgivning for oppstartsbedrifter, og det vil nå ikke være krav til egenandel for denne rådgivningen. Bedrifter som er yngre enn 5 år vil ha mulighet til å gå tilgang til denne rådgivningen. Ta kontakt med Lofoten Matpark og prosjektleder Ørjan Arntzen.
Utvikling av kurs i koronatilpasset reiseliv
Lofoten Matpark arbeider sammen med Opus Lofoten om å utvikle et kurs i koronatilpasset reiseliv.
Kurset går av stabelen 23. - 24. juni og tar for seg temaene smittevern, kommunikasjon, nye distribusjonskanaler og produkter, fellestiltak og prosjektarbeid. Du finner informasjon og muligheten for å melde deg på her...
Interkommunalt klimanettverk i Lofoten
Interkommunalt klimanettverk i Lofoten er et nettverk støttet av Miljødirektoratet som består av kommunene i Lofoten. Nettverket koordineres av samfunnsplanlegger i Vestvågøy kommune, som torsdag presenterte arbeidet i nettverket og klimaregnskap for Lofoten (PDF, 6 MB) i Lofotrådet. Nettverket samarbeider tett og godt med Lofotrådet, som presenterte satsingen Lofoten – de grønne øyene i samme møte.
- Neste uke skal koordinator sammen med daglig leder i Lofotrådet diskutere klimaarbeidet i kommunestyrene i Flakstad og Moskenes, sier samfunnsplanlegger Heidi Bergsli.
F.v. teknisk sjef på Røst Tom Ragnar Pedersen, teknisk sjef på Værøy Nikolai Hansen, miljøfaglig ansvarlig i Vestvågøy Martine Horn Gjernes, Ingeniør Energi og klima i Vestvågøy Erica Nilsen, koordinator i Moskenes Tonje Brekken, rådgiver Tim Tomkins-Moseng i Nordland fylkeskommune, næringssjef for Flakstad Kurt Atle Hansen, prosjektleder for samfunnsplan i Vågan Silje G. Henriksen, samfunnsplanlegger Heidi Bergsli i Vestvågøy og rådgiver i Nordland fylkeskommunene, Charlotte Lassen. Ikke til stede: Svein Stuen fra Fylkesmannen i Nordland Behov for rullering av klimaplaner i Lofoten
Lofotkommunenes klimaplaner er fra 2010, og det er viktig at de blir fornyet slik at vi kan jobbe for å nå klimamålene på en overordnet og helhetlig måte. Kommunene i Lofoten har kommet langt i å sette klimamål i samfunnsplanene sine, men det gjenstår en felles og konkret innsats for å redusere klimagassutslipp. Kunnskapsbaserte og ambisiøse klimaplaner vil bidra i kommunenes klimaarbeid.
Kompetanse og kunnskap er viktig
Det finnes mye og god kompetanse om klimatiltak rundt om i kommunene. Men så lenge kommunene mangler overordnede strategier blir innsatsen liten og sporadisk. Klimanettverket tenker det er viktig at kompetanse om klimaarbeid spres i hele kommuneorganisasjonen, slik at alle fagområder og sektorer bidrar der de kan.
Samtidig må vi rette tiltak dit det monner mest, og det forutsetter at vi vet hva som er nivået på klimagassutslipp i Lofoten og hvilke sektorer som bidrar mest til utslippene. Vi vet at klimautfordringene er sammensatte, og at det ikke finnes enkle eller enkeltløsninger, og de løses ikke av en aktør eller sektor. Klimanettverket jobber derfor med et statistikkgrunnlag som viser utslippsstatus for enkeltkommunene og som sammenligner dem. Det vil gi den kunnskapen vi trenger for å vite hvor vi bør sette inn de største tiltakene, og på hvilke områder kommunene kan samarbeide. Klimautfordringer stopper ikke ved kommunegrensene, og det er områder hvor regionen bør samarbeide for å løse dem, for eksempel som bo- og arbeidsmarkedsregion med den transport- og arealplanlegging som kan bidra til en mer integrert og klimasmart region.
Samarbeid avler samarbeid
Til nå har nettverket møttes tre ganger, og det er liten tvil om at samarbeidet har båret frukter fra første dag. Kommunenes fagfolk deler erfaringer og kunnskap, utveksler arbeidsmetoder, og diskuterer klimautfordringene, som er både like og ulike mellom kommunene. Det gir en merverdi i kommunenes eget arbeid, og det legger grunnlag for å utvikle regionale klimastrategier.
Her har vi allerede stor og god innsats i regionen. Vågan kommune delte med nettverket kunnskapsgrunnlaget om klima som de utarbeidet til kommunens samfunnsplan. Flakstad kommunes arbeid med elektrifisering av kystfiskehavn videreføres, og læring fra dette prosjektet spres i nettverket. Det samme gjør arbeidet med energieffektivisering i offentlige bygg som Vestvågøy kommune er i gang med.
Nettverket samarbeider dessuten med Universitetet i Tromsø, Lofotkraft og Senja om en forskningssøknad for å utvikle innovative energiløsninger gjennom samskaping, det vil si tett samhandling mellom kommunene, innbyggere, næringsliv og kunnskapsinstitusjoner. Samarbeid avler samarbeid. Når nettverket i oktober skal til Tromsø for å lære om klimastrategier blir også klimanettverket for kommunene i Vesterålen med. Og for neste år ønsker Lofoten sitt nettverk å organisere en større klimakonferanse i regionen, slik at flere kan delta i et mer ambisiøst klimaarbeid.