Folkeundersøkelsen "Fra Wuhan til Vestvågøy"

Vestvågøy kommune er i gang med en folkeundersøkelse om koronapandemien. Vi ser nærmere på en rekke faktorer knyttet til pandemien og innvirkningen pandemien har hatt for innbyggere, næringsliv og for de som var involvert i pandemihandteringen. Utstillingen/undersøkelsen står nå på rådhuset. Den vil fra neste uke stå i Meieriet kultursenter.   

Vi har valgt å intervjue noen sentrale personer og få deres betraktninger i forhold til prosessen fra deres side. Denne gang er det rektor Kim Unstad ved Vest-Lofoten videregående skole.

Fv. informasjonsansvarlig Thomas Thomassen og rektor Kim Unstad i hyggelig intervju ved Vest-Lofoten videregående skole. En raus rektor gav mange gode betraktninger.  

Intervju av rektor Kim Unstad ved Vest-Lofoten videregående skole

Hva var dine tanker da viruset begynte å nærme seg Norge og Vestvågøy?
Det første jeg tenkte på var at vi måtte kjøpe flere sprit-dispensere. Da nedstengningen ble annonsert den 12. mars 2020, var jeg i utlandet på ferie. Jeg måtte stole på at resten av ledelsen gjorde min jobb, noe som selvsagt gikk helt fint.

Forstod du hva dette ville bety for Vest-Lofoten videregående skole i startfasen?
Egentlig så jeg nok for meg at dette ville bli alvorlig og varig. Man har jo tenkt tanken om et dødelig virus som sprer seg i samfunnet. Mange tenker nok på filmer de har sett, i alle fall gjorde jeg det. Heldigvis var ikke viruset så dødelig som for eksempel ebola.

Hvordan organisert du arbeidet i forhold til håndtering av situasjonen, i forhold til smittevernregler og sentrale føringer for skolen?
Vår skole har beredskapsplaner for mange hendelser som vi ønsker å være forberedt på, til og med en for pandemi. Men da vi tok fram egne retningslinjer, så vi straks at disse passet dårlig til den aktuelle situasjonen vi sto i. Så vi måtte jo lage ny plan for hvordan vi skulle forholde oss videre, avhengig av hvilken retning pandemien tok.

Videre forholdt vi oss som alle andre til smittevernmyndighetenes føringer, fylkeskommunale retningslinjer og selvsagt til Vestvågøy kommune som lokal smittevernansvarlig. Etter nedstengningen var skolene i Vestvågøy kun to ganger på rødt nivå, som var det høyeste tiltaksnivået. Og selv da fant vi ut, etter en omgang med tommestokken, at klasserommene var store nok til å overholde enmetersregelen. Det betydde at stort sett alle elevene kunne være på skolen hele tiden. Det bør samtidig nevnes at andre har hatt større utfordringer enn oss.

Grunnskolen i egen kommune har ikke hatt samme rammebetingelser som oss, noe som har gitt større utfordringer med å ivareta drift. Dessuten har alle skoleslag andre steder i landet gått inn og ut av nivåene i trafikklysmodellen, og blant annet måttet legge til rette for delvis hjemmeundervisning gjennom store deler av pandemien. Det har vi for det meste sluppet etter at den innledende nedstengningen var over.

Hvordan ivaretok skolen informasjonsbehovet til elever og pårørende under pandemien?
Transponder er fylkeskommunens system for å sende ut SMS-meldinger, og har vært flittig benyttet overfor elever, foresatte og i noen tilfeller ansatte. Denne løsningen har vært uvurderlig.

Hvordan vil du beskrive samarbeidet med elever og pårørende underveis i pandemihåndteringen?
Det har vært veldig bra. Elevene er jo i en alder der samhold er viktig, og det ble en utfordrende oppgave å mase på dem om å holde avstanden utenfor de ordinære læringsarenaene. Det var nok noen situasjoner der vi ikke sto så høyt i kurs. Jeg forstår jo godt elevene. Tenk for eksempel de som er kjærester og må holde en meters avstand hele dagen.

Hvordan opplevde du samarbeidet og informasjonen fra fylkeskommunen under pandemien?
Fylkeskommunen, og avdeling for utdanning og kompetanse, håndterte dette samvittighetsfullt og grundig. Utdanningsdirektøren, avdelingsledelsen og rektorene i Nordland hadde hyppige møter og samarbeidet godt. Vi delte blant annet materiell som ble utarbeidet på fylkeshuset eller de videregående skolene, slik at noe av det administrative arbeidet ble rasjonalisert. Dataprogrammet Teams fikk sannelig kjørt seg en periode.

Kan du beskrive samarbeidet, i din rolle som rektor, i forhold til Vestvågøy kommune under pandemien? 
Det er om lag 600 mennesker som har tilhold ved Vest-Lofoten videregående skole, enten som ansatt eller elev. Disse utgjør i seg selv en stor del av befolkningen i Vestvågøy. Derfor ble jeg fort tatt inn som medlem av beredskapsgruppa i kommunen. De ukentlige møtene opplevde jeg som verdifulle, både for å være samordnet i løpende vurdering og håndtering av smittesituasjonen, men også for at jeg i min rolle fikk være fortløpende oppdatert og kunne informere skolen og skoleeier om status.

Er det noen du vil berømme i forhold til pandemihåndteringen eller noe annet du vil trekke fram som viktig?
Jeg synes dette har vært en dugnad, der folk flest skal ha honnør for å følge rådene som ble gitt. Jeg synes egne ansatte har vært sporty, og jeg er imponert over elevenes bidrag til smittebegrensning gjennom å la seg vaksinere. Som en kuriositet kan nevnes at vaksinasjonsgraden var på over 100 %. Grunnen til dette litt spesielle resultatet er at noen av våre elever er hjemmehørende i andre kommuner, men fikk vaksinen samtidig som medelevene i Vestvågøy kommune.

Jeg har lyst til å fremheve innsatsen til mine kollegaer gjennom pandemien: Drifts- og renholdspersonalet har blant annet sørget for forsterket renhold og de har fylt litervis av sprit på dispenserne. Pedagogene har ivaretatt undervisningen gjennom skiftende betingelser. IKT-medarbeiderne har sørget for at vi har hatt det utstyret vi trengte, og ledergruppa har måttet planlegge for varierende rammebetingelser og behov ettersom pandemien skred fram.

Helsepersonellet i vid forstand fortjener en stor takk. Deres innsats mottok applaus, men er nok verdt litt mer enn det. Generelt sett så har helsefaglig ansatte virkelig stått på for å få oss trygt gjennom pandemien. De fortjener all honnør uansett ansettelsesforhold.

Ellers håper jeg de fleste har merket seg innsatsen til lokale smittevernmyndigheter, og spesielt kommuneoverlege Eva Kibsgaard Nordberg. Det må til tider ha vært svært krevende for en som også har små barn å lose oss gjennom pandemien, samtidig som de øvrige oppgavene også skal gjennomføres. Og så husker vel de fleste ordfører Remi Solberg som ble tatt på fersken da han egenhendig hentet 500 koronatester på flyplassen. Han har, sammen med øvrig kommuneledelse, tatt ansvaret som krevdes og stått fjellstøtt i en svært utfordrende periode.

Ved skolen, så kan jeg også nevne at kommunalt ansatt helsesykepleier Tove Westgård har gjort en solid jobb for oss. Sistnevnte er mer å betrakte som en av oss her ved skolen. Det er nesten lett å glemme da vi er vant til å ha henne her. Hun har også vært et godt bindeledd inn mot kommuneorganisasjonen under pandemien.

Noe annet du vil trekke fram, rektor Kim Unstad?
Vi har rigget oss godt på forbedringsarbeid ved skolen i litt mer stille perioder under pandemien. I så måte har vi videreutviklet oss og fått tatt unna arbeid som vi ellers ville hatt problemer med å prioritere. Teams-møter har frigjort tid, og gitt oss innsikt i et godt og effektivt hjelpemiddel. Pandemien har nok ført til mindre reisevirksomhet, noe som også har preget ettertiden. Vi har funnet andre arbeidsformer som også fungerer og er effektive.

Intervjuer kunne ikke si annet enn takk til en rektor med svært god hukommelse og med talens gaver i behold. Rektoren skal selv ha ros for sitt gode samarbeid og kommunikasjon i forhold til kommunen under pandemien.