Folkeundersøkelsen «Fra Wuhan til Vestvågøy».

Vestvågøy kommune er i startfasen av en folkeundersøkelse om koronapandemien. Vi ser nærmere på en rekke faktorer knytte til pandemien og innvirkningen pandemien har hatt for innbyggere, næringsliv og for de som var involvert i pandemihandteringen. Formell åpning av undersøkelsen vil finne sted på Vest-Lofoten videregående skole tirsdag 14. juni klokken 1100.  

Vi har valgt å intervjue noen sentrale personer og få deres betraktninger i forhold til prosessen fra kommunal side. Først ut er Sigve Olsen.

Næringssjef Sigve Olsen var beredskapskoordinator under koronapandemien. Thomas Thomassen    

Intervju av beredskapskoordinator

Næringssjef Sigve Olsen var også informasjon- og beredskapsansvarlig under pandemien. Det ble naturlig å spørre han ut litt omkring hans rolle i håndteringen av pandemien. Sigve er også medlem av arbeidsgruppen som jobber med folkeundersøkelsen kalt «Fra Wuhan til Vestvågøy».  

Hva var dine tanker da viruset begynte å nærme seg Norge og Vestvågøy? 
Han var spent på alvorlighetsgraden i dette. Hva det ville si for mine nærmeste. Sigve hadde da ikke klart for seg hva det ville ha å bety for hans arbeidssituasjon, ei heller at han skulle få en uregulert arbeidstid over lengre tid. 

Hvilken rolle fikk du i handteringen av pandemien? 
Sigve var allerede en del av kommunens kriseledelse, men det var lite organisert aktivitet i gruppen foruten årlige øvelser. 

Fra slutten av januar 2020 begynte kommunen å få regelmessig informasjon fra Helsedirektoratet gjennom Statsforvalteren i Nordland. Informasjonstilgangen tok seg opp utover året jo mer spredningen fant sted. 

Første loggføring knytte til pandemien ble registrert i kommunens krisehåndteringssystem tidlig i februar. Fra 30.01.20 var korona-epidemien definert som en internasjonal folkehelsekrise. Få dager etter kom første nyheter ut fra Vestvågøy kommune som da var videreformidling av informasjon fra Helsedirektoratet til reiselivsaktører. Altså i et næringsperspektiv for å unngå syke/smittede tilreisende som bidro til spredning av viruset.  

Hvordan kom beredskapsgruppemøtene til? 
Det ble innkalt til møte i kriseledelsen i slutten av februar. Kommuneoverlegen tok initiativ til jevnlige møter. Først med et mindre utvalg, så ble utvalget økt til en større gruppe. Beredskapsgruppen holdt jevnlig kontakt gjennom hele pandemien med faste ukentlige møter. 

Sigve ble spurt om hvordan han håndterte info til befolkningen?  
Sigve forstod tidlig betydningen av tidlig og tydelig informasjon til en urolig befolkning.  Kommunens hjemmeside var hovedkanal, men også Facebook ble brukt til informasjonsdeling. Han holdt også lokalavisene i loopen. Sigve beskrev en travel tid hvor tilgjengelighet var viktig. Tidvis levde han tett på telefon og PC. Sistnevnte ble også med på fjellturer mm. 

Alltid beredt! Beredskapskoordinator på Ryten. Klar til å legge ut aktuelle nyheter på kort varsel. 
Hvordan var samarbeidet med lokal media? 
Samarbeidet var meget godt. Det ble mye fokus fra media direkte mot de som jobbet innen helse.  Sigve forsøkte å avlaste disse med å svare ut mange av de praktiske spørsmålene som kom, gjerne knyttet til avvikling av arrangementer og oppfølging av smittevernregler. Det framstod som viktig å gi de som arbeidet aktivt med helseoppfølging arbeidsro for å kunne gjøre jobben uten avbrudd. 

Hva var dine viktigste fokuspunkter opp mot befolkningsopplysning? 
Å være tidlig ute med informasjon. Eksempelvis, hvis info kom til han sent på kvelden, så la han dette ut minutter etterpå. Han tenker at rask og god info ut var viktig for å unngå å belaste det øvrige kommunale systemet mer enn nødvendig.  

Hvilke struktur ble benyttet av kommunal ledelse for å jobbe målrettet for å begrense smitte og håndtere andre faser av pandemien? 
De ukentlige møtene i en utvidet beredskapsgruppe var sentralt for å lykkes. Hele kriseledelsen og noen sentrale ansatte til var deltagere her. Noen møter kom i tillegg. Oppgaver ble fordelt og gjennomført. I tillegg fikk media tilgang til å møte ledelsen på rådhuset. Det ble lagd nettsendinger i medvirkning med elever og andre. Noe gikk som direktesendinger. Ordfører og deler av administrasjonen bidro til dette.  

Hvordan tenker du lokalt næringsliv har håndtert pandemien? 
De har tatt pandemien seriøst. Kommunen og næringsliv har hatt tett og god kontakt. Næringslivet har ønsket å opptre ansvarlig og i tråd med retningslinjer. Mange stilte for eksempel opp med å tilby lokaliteter til tilreisende som måtte i isolasjon eller karantene.   

Hvordan synes du at kommunen har håndtert pandemien? 
Organisasjonen som helhet har håndtert den godt. Det har vært godt samarbeid mellom enhetene og en uttalt «ja» vilje har vært til stede. Alle har bidratt på en fleksibel måte. Vaksinasjonsfasen er et godt eksempel på dette. Mange har tilbudt seg å hjelpe til og arbeidsoppgavene har blitt løst samvittighetsfullt og effektivt.  

Suksessfaktoren er at det er gode rutiner, samarbeidsevne og flinke folk i organisasjonen i en normalsituasjon. Det er dette som gjør at en kan håndtere kriser som kommer.