Egenberedskapsuka 2022

Råd og tips fra kommuneledelsen om egenberedskap for innbyggerne

Kommunedirektør Morten Dyrstad og beredskapsansvarlig Thomas Thomassen i Vestvågøy kommune gir råd om egenberedskap til innbyggerne. Vestvågøy kommune

Egenberedskap for innbyggerne

Vi er nå godt inne i egenberedskapsuka, et initiativ igangsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i fra 2019. DSB, og andre beredskapsaktører, har markert dette gjennom uka. For ordens skyld nevnes at Sivilforsvaret er organisert inn under DSB.

Egenberedskapsuka er i år mer aktuell enn for få år siden med bakgrunn i den sikkerhetspolitiske situasjonen, uten at det er grunn til å bli engstelig. Egenberedskap er uansett aktuelt i forhold til uvær, naturlige hendelser, teknisk svikt og eventuelt sabotasje. Sannsynligheten for langvarige følger i etterkant er nok ikke stor, men det kan skje.

Hva hvis?

Egenberedskap er å ha tiltak for å redusere konsekvensene av noe som har skjedd. Et godt spørsmål vi kan stille oss er: Hva hvis?

Alle kommuner har sårbarheter, også vår. Vi er alle kjente med ulempene det gir for oss hvis f.eks. vannforsyningen svikter. En ting er hvis det er snakk om noen timer eller en dag. Noe annet hvis forsyningen svikter over lengre tid.

Hvis strømforsyningen svikter over lengre tid vil dette også påvirke annen elektronisk kommunikasjon, som mobiltelefoni og internett. Langvarig bortfall av ekom vil føre til at kommuner og beredskapsaktører må iverksette andre tiltak for kommunikasjon og befolkningsvarsling, og man kan tenke seg at viktig informasjon kan spres ut fra kommunesenter og skoler, såkalte naturlige samlingspunkter for innbyggerne. Batteridrevne radioer er et godt hjelpemiddel for informasjon og P1 er kanalen som vil bli brukt for informasjon.

Noe av infrastrukturen omtales gjerne som kritisk infrastruktur. To eksempler på slike er strømforsyning og vannforsyning. Dette er i mange sammenhenger noe vi nå tar for gitt, men det er sundt å ha en tanke for «hva hvis».

Hva bør man ha?

Formålet bak egenberedskapsuka er å rette fokus på egenberedskap i hjemmene. Kommunene har selvsagt et stort beredskapsansvar og lovpålagte forpliktelser i forhold til innbyggerne, og det vil bli tatt, men det er alltid greit å gjøre det man kan selv for å være forberedt. Tenk beredskap ut fra antall hustandsmedlemmer, og for å kunne være selvforsynt i minst tre døgn. Dette vil blant annet kreve ca ni liter vann for hvert familiemedlem (tre liter pr døgn). Hvis man bruker medisiner man er avhengige av så kan det være fornuftig å komplettere lagret før man går helt tom. Batterier til lykter, radio mm er kjekt å ha. Fyrtøy, gassbrenner, ol for å kunne lage varmmat er en annen ting. Nok mat til hustanden, og ha da gjerne mat som er holdbar over tid så man slipper å tenke for mye på å rotere er gunstig.
Her er et fint eksempel på hva som er fornuftig å ha i eget hjem. Les mer her

Illustrasjonsbilde for artikler til egenberedskap. Inger Johanne Fjellanger, DSB

Strømforsyning

Bortfall av strømforsyning over tid er selvsagt besværlig for innbyggere, kommuner, næringsliv, mm.  I tilfeller hvor boligen ikke har annen varmekilde enn elektrisk, så bør man vurdere alternativer, da det kan bli uutholdelig uten varme ved kuldeperioder. Bygningsmassen kan også ta skade hvis det blir svært kaldt i boligen. Tradisjonelt er vedfyring det mest utbredte, og man går nærmest aldri fri for brensel. Vedfyring er en anbefalt alternativ oppvarmingskilde. Sekundært er det mulig å skaffe seg gassovner, og samtidig ordne seg noen ekstra gassflasker, så man har litt utholdenhet. Vi utelukker selvsagt ikke andre løsninger for oppvarming og strømforsyning.

Varslingsanlegg

Sivilforsvaret har en rekke varslingsanlegg, også kalt tyfoner, på sentrale plasser rundt i landet. Normalt er det to varslingstester i løpet av året og disse informeres det om i forkant. Utenom dette er den generelle regelen at man skal søke informasjon. Sjekk ulike medier på nett, lytt til radio, sjekk TV, osv. Nærmere informasjon vil bli gitt gjennom slike kanaler. Kommunen vil ved alvorlige uønskede hendelser også besørge egen varsling gjennom hjemmeside, sosiale medier, ved felles SMS varsling, osv.

Atomberedskap

En hendelse i for eksempel Ukraina vil ikke få følger for liv og helse i Lofoten. Noe slikt, ved en ugunstig vindretning, kan dog føre til tiltak for jordbruk mm. Det er svært lite sannsynlig at vi blir gitt en «innemelding» fra sentrale myndigheter ved et slikt tilfelle, og likeledes svært lite sannsynlig at det vil bli behov for å innta jod. Hvis andre atomhendelser inntreffer nærmere oss, så kan det være aktuelt med tiltak som nevnt ovenfor.

Tilfluktsrom

Det finnes to offentlige tilfluktsrom i Vestvågøy kommune. Dette er i Rådhuset på Leknes og ved Bøstad skole. Det finnes langt flere tilfluktsrom enn disse i kommunen. Ved nær alle skoler finnes det tilfluktsrom. Det er også tilfluktsrom ved noen offentlige institusjoner og ved noen private. I hovedsak er disse tiltenkt brukerne av byggene. Tilfluktsrommene er bygd i en noe annen tid enn vi er i nå. Tilfluktsrommene gir beskyttelse mot konvensjonelle våpen. Det er ikke ønskelig at kommunens innbyggere oppsøker tilfluktsrom i følge med atomhendelser. 

I situasjoner hvor kritisk infrastruktur svikter i lengre perioder, så er det fint om man kan hjelpe andre som ikke er like godt stilt. Hjelp en venn!